Lærermangelmysteriet er nærmere sin løsning, men mangelen vil øke selv om 4-kravet fjernes
Annonse
Annonse

Lærermangelmysteriet er nærmere sin løsning, men mangelen vil øke selv om 4-kravet fjernes

Av Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Publisert 3. september 2021

Å fjerne kravet om fire i matematikk vil ikke på langt nær være tilstrekkelig for å redusere lærermangelen, skriver Karl Øyvind Jordell.

1. Av en NTB-melding som nylig er publisert i flere medier, fremgår det at et flertall av de politiske partiene vil fjerne kravet om 4 i matematikk for å bli lærer.

Dette vil ikke på langt nær være tilstrekkelig for å få bukt på lærermangelen. Særlig fra Utdanningsforbundets side har det, med referanse til tall fra Statistisk sentralbyrå, vært hevdet at mangelen i grunnskolen er av størrelsesorden minst 15 %; senest i VG for 30.8. har stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) gitt uttrykk for det samme. Den andre hovedkilden for tall om lærermangelen, Grunnskolestatistikken, oppgir langt lavere tall.

Annonse

Tallene fra SSB er formelt er korrekte, men likevel villedende, fordi byrået i utgangspunktet lar lærere som bare har brøkstilling, telle like mye som lærere i full stilling. På oppdrag fra Utdanningsforbundet har man imidlertid bearbeidet tallene, slik at det tas hensyn til ulik stillingsbrøk.

Andelen uten godkjent utdanning i grunnskolen, målt i årsverk, er da 15,3 % (av 59.000 årsverk, som utføres av 73.000 lærere; tall fra 2019). Grunnskolestatistikken viste samme år at bare 4,2 % av årsverkene dekkes av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene.

Ser man nærmere fra tallene fra SSB, viser det seg at innen gruppen uten godkjent utdanning har en liten gruppe spesialpedagogisk utdanning (0,8 % av det totale antall), og en større andel (8,4 %) har det som kalles ‘annen pedagogisk utdanning’, blant annet ‘påbegynt lærerutdanning’. Innen de gjenstående cirka 6 % som ikke har noen pedagogisk utdanning, har 3,4 % universitets/høyskoleutdanning; det er uklart hvor mye. Kun 2,8 % av de 59.000 årsverkene utføres av lærere som bare har videregående skole.

Statistisk sentralbyrå foretar sine beregninger på autopilot, ut fra de opplysninger man har om hver enkelt lærers utdanning. Grunnskolestatistikken samles inn av blant annet skoleledere, som nok kan finne det unaturlig å plassere blant annet lærere med mye universitetsutdanning i samme gruppe som de som bare har videregående skole, og som kan ha et mer liberalt syn på hva slags pedagogisk utdanning som kan være til nytte i skolen. Begge innsamlingsmåter vil dessuten være beheftet med trivielle feil, så ingen av dem vil være helt nøyaktig. Dette gjenspeiles når Grunnskolestatistikken oppgir et total-tall for årsverk som er 4000 lavere enn SSBs tall.

Er det klokt å legge SSBs høye tall for lærermangel til grunn?

2. Det er et tvilsomt om det, i den situasjonen vi straks vil være i, med økende lærermangel, er klokt å legge SSBs høye tall for lærermangel til grunn. Hva angår den kommende økningen tar jeg utgangspunkt i Grunnskolestatistikkens mer edruelige tall – situasjonen er ille nok med dette utgangspunktet.

Vi har ifølge denne statistikken en mangel på cirka 2000 årsverk som utføres av cirka 2500 lærere uten fulle kvalifikasjoner. I tillegg er det mulig vi fortsatt mangler cirka 500 som man ikke fikk tak i da man innførte den såkalte lærernormen (se nedenfor). I år er de aller fleste lærerstudentene i sitt siste år opptatt med å skrive den nylig innførte masteroppgaven, slik at vi i vår ikke uteksaminerte de cirka 2000 lærerne fra grunnskolelærerutdanningene som vi pleier å utdanne (på grunn av forsinkelser vil de 2000 fordele seg over noen år, men vi mister uansett 2000). På grunn av masterkravet vil antallet som ikke sluttfører øke, fra cirka 30 % til kanskje cirka 40 %; det utgjør et par hundre i året. Det er ventet at pandemien vil gi en overhyppighet av pensjoneringer; svært usikre tall fra Utdanningsforbundet i Rogaland indikerer en dobling, det ville på landsbasis gi en overhyppighet på et par tusen. Den såkalte avskiltingen, at lærere som har full lærerutdanning og som har undervist i mange år, likevel må ta tilleggsutdanning innen 2025 for å få fortsette, vil også resultere i overhyppighet i pensjoneringer – en del lærere som er nær pensjonsalderen, gidder ikke å sette seg på skolebenken og slutter.

Summen av dette blir 6-8000, begrenset til cirka 6000 dersom det blir regjeringsskifte, ettersom de rød-grønne har sagt klart fra om at de vil skrote avskiltingen.

Hvordan har dette kunnet skje?

3. Hvordan har dette kunnet skje? Spissformulert fordi man ikke har lest nok i Det gamle testamentet, nærmere bestemt om Josef som Faraos drømmetyder og rådgiver – i gode tider skal man legge seg opp et forråd, til bruk i magre tider. Ingen partier har villet justere opptaksgrensen på 3,5 fra videregående for å bli lærer; den ble innført av Høyres statsråd Clemet i 2005. Jeg har årlig tatt til orde for å fylle studieplassene, ved å justere kravet litt ned – til ingen nytte. Verken SV-statsrådene i 2005-13 eller Høyre-statsrådene de siste åtte årene har vært til å rokke; det er mulig de rød-grønne fryktet at Høyre ville hyle om nivåsenkning. En justering til 3,4 ville over cirka 15 år gitt omtrent det antall lærere vil nå mangler; en justering til 3,3 ville antagelig gitt et lite overskudd, som hadde kommet godt med.

Høyres krav om 4 i matte har forverret situasjonen. Man gjentar jevnlig at etter at dette kravet ble innført, har en større andel gjennomført lærerutdanningen. Det er korrekt. Men målet med lærerutdanning er ikke at en størst mulig andel skal gjennomføre; målet er å utdanne nok lærere.

Det fremgår som nevnt av en NTB-melding at det nå er politisk flertall for å fjerne 4-kravet, men flere aktører leker med tanken på liknende krav.

Slike krav er ikke en farbar vei, For å få bukt med mangelen må man de nærmeste årene senke kravet for gjennomsnittskarakteren til cirka 3,2. Ingen av partiene har til nå villet innrømme dette; de rødgrønne vil eventuelt måtte gjøre det – med påregnelig hyling fra Høyre (og sikkert også Venstre og Frp). For at frafallet ikke skal øke, må man også gjøre masteroppgaven frivillig, i hvert fall på utdanningen for trinn 1-7.

Ingen politikere har i løpet av de drøye 15 år som jeg har skrevet om dette, villet besvare det helt grunnleggende spørsmålet, hvorfor det er bedre med et par tusen ufaglærte lærere, enn et tilvarende antall som er lærerutdannet, men har et snitt på 3,4 fra videregående (og 3 i matte).

KrFs lærernorm vil forverre situasjonen i utkanten

4. Lærermangelen har alltid vært mest følbar i Nord-Norge og andre utkanter; den er allerede oppe i 40 % i småskolen i en kommune i Finnmark. Det er i småskolen lærermangelen vil bli verst – for høyere trinn utdannes det lærere både gjennom ordinær lærerutdanning, og gjennom fagstudier pluss praktisk-pedagogisk utdanning.

5. KrFs såkalte lærernorm, om hvor mange elever det skal være per lærer, vil forverre situasjonen i utkantene, og må oppheves. Dette er en norm som tilgodeser byer og det sentrale Østlandsområdet. KrF har ikke villet innse at før noen kan få kake, må alle ha fått brød. De har kanskje lest for mye i Det nye testamentet, om at «den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Når det er mangel i utkantene, er ikke det smarteste man kan gjøre å opprette 2-3000 stillinger i sentrale strøk – bortsett fra at det er flere velgere der enn i utkantene … .

Midlene som frigjøres ved at lærernormen oppheves, kan brukes til en norm for utkantene, der lærere ved skoler som har for eksempel mer enn 15 % ufaglærte lærere, kan få for eksempel 10 % høyere lønn, stigende til for eksempel 50 % etter fem år. Da har man håp om å få bukt med lærermangelen.

6. Nylig har Statistisk sentralbyrå publisert en såkalt fremskriving av lærersituasjonen, som viser at vi om få år vil få overskudd. Men her har man ikke tatt hensyn til viktige faktorer her og nå, blant annet den forventede overhyppighet i pensjoneringer – fremskrivinger er en form for prognoser som gjøres med skylapper.

Det verste var imidlertid at departementet i en pressemelding umiddelbart benyttet fremskrivingen som argument for å opprettholde de høye opptakskravene. Virkningen av fremskrivingen vil imidlertid bli at færre søker seg til lærerutdanning – unge mennesker vil ikke risikere å utdanne seg til arbeidsløshet. Da må opptakskravene settes ytterligere ned.

Slike lærere vil komme godt med i årene framover

7. De lærere som utgjør differansen mellom SSBs tall og Grunnskolestatistikken, er allerede i skolen, men mange anses altså som ukvalifiserte fordi de mangler noen studiepoeng. Slike lærere vil imidlertid komme godt med i årene fremover. Pussig nok er det slik at lærermangelen, regnet med utgangspunkt i Grunnskolestatistikken, vil stige til 12-15 %, og slik nærme seg SSBs anslag for dagens mangel. Det vil ikke være mulig å fremskaffe nok søkere til å ta knekken på en lærermangel som med SSBs tall vil stige mot 20 %.

8. Utdanningsforbundet og KrF, som har vært de sterkeste pådrivere for lærernormen, har hevdet at lærermangelen primært finnes i skolen, ikke Norge, fordi det finnes 40000 lærere som ikke er skolen. Igjen står vi imidlertid overfor et tall som nok er formelt korrekt, men villedende. Bare 10000 av de 40000 er grunnskolelærere, de fleste er yrkesfaglærere, noen har fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, men har valgt å bruke sine fagstudier i andre yrker. Det gjelder også de 10000 grunnskolelærerne – de har funnet seg til rette utenfor skolen, og er nok ikke lette å flytte på. Og noen bør ikke flyttes på – en andel er nok lærere som elever og foreldre er glad for at ikke skal undervise barn og unge.

  • Les mer: