Av Julia Loge og Jørgen Svarstad
Publisert 17. august 2018 kl. 13:32
Historieprofessor Nils Rune Langeland har blitt avskjediget fra sin stilling ved Universitetet i Stavanger. Han tar saken til retten. Men Forskerforbundet, som er fagforeningen hans, vil ikke dekke advokatutgiftene hans i forbindelse med rettssaken. Professor Kristian Gundersen har kritisert Forskerforbundet for den manglende støtten, samt for at fagforeningen ikke vil oppgi begrunnelsen. Redaktør for UiO-avisen Uniforum Martin Toft har også skrevet at forbundet bør gi Langeland advokathjelp.
Nå avslører Langeland Forskerforbundets begrunnelse. Den tidligere professoren ved Universitetet i Stavanger har videresendt avslagene til Uniforum.
Det første avslaget er datert 2. mai 2018. Her står det:
«Når det gjelder økonomisk bistand til søksmål, har imidlertid generalsekretæren avslått søknaden. Generalsekretæren ser at dette er en alvorlig sak for Langeland, men har likevel, ut fra en helhetsvurdering, konkludert med avslag. I helhetsvurderingen er det blant annet er lagt vekt på sannsynligheten for å vinne frem med et søksmål og sakens egnethet for avklaring av prinsipielle spørsmål.»
Samtidig tilbyr fagforeningen seg å dekke Langelands utgifter til en gjennomgang av og skriving av et notat om departementets vedtak i klagesaken. Støtten er på 18 000,- eksklusiv merverdiavgift.
– Har du råd til å gå til sak? spør Uniforum.
– Sikkert ikke. Samtidig så vet jeg at jeg ikke har gjort noe galt. Jeg vet at jeg ikke er kvalifisert for noe så brutalt som avskjed, påpeker Langeland til avisen.
– Jeg forstår dessuten ikke hvordan Forskerforbundet kan mene allerede nå at jeg ikke kommer til å vinne. De er ikke noen domstol, fortsetter han.
Langeland har klaget på anken, og fått et nytt avslag 22. juni, og har sendt ytterligere en klage. Generalsekretær i Forskerforbundet Hilde Gunn Avløyp sier hovedstyret nå skal behandle klagen.
I Forskeforbundets retningslinjer for juridisk bistand, står det at saken må være «prosedabel» for at forbundet skal dekke medlemmers advokatutgifter i rettsapparatet.
– I folkelige vendinger betyr det at man har vurdert at saken har en rimelig mulighet til å vinne fram, forklarer professor emeritus Stein Evju ved Universitetet i Oslo til Forskerforum. Han har har arbeidsrett som spesialfelt.
Evju understreker at et er mange usikkerhetsmomenter i vurderingen av dette.
– De må foreta vurderingene ut fra hvilke regler som gjelder, og hvordan denne saken stiller seg alt i alt. Ikke når man bare tar i betraktning det universitetet og departementet har påberopt og bygd på. Men også hva Langeland har anført og hva en full domstolsprøvelse kan lede til. Dette med tanke på at fortellingen der ikke blir like enkel som fra den ene parts side.
Han fortsetter:
– Da spør man seg hvor man legger listen. Hvor stor sannsynlighet må det være for et positivt utfall for at man skal anse saken for prosedabel? Hvis man skal være åpen for å støtte et medlem, bør man etter min mening da ikke si at «ja, det bør være over 50 prosents sannsynlighet.» Det er å gjette ut i den tomme luft. Men man må si at «ja, ålreit, det er mange usikkerheter her. Men er de så store at man kan si at man er over terskelen for hva som er prosedabelt?»
