Av Siri Lindstad
Publisert 24. november 2021 kl. 15:23
«Du er mjuta.» Bedre kan vel ikke en halvannen år lang pandemi oppsummeres om man tar for seg arbeidslivserfaringene til majoriteten av den norske middelklassen. Fra 15. mars 2020 satt vi der foran hver vår dataskjerm og forsøkte å forstå hvordan Teams, Zoom, Skype og alle de andre digitale plattformene funket, og vi spurte i et ustemt kor: «Kan dere høre meg nå?»
Sånn sett kommer boka Digital formidling som funker halvannet år for seint. På den andre siden tyder alt på både at Teams-møtene vil fortsette, og at vi ennå har veldig mye å lære, det være seg som undervisere, kursholdere eller møteledere når formidlingen skal skje på nett. Vier man denne boka en lesetime eller to, skal det godt gjøres å ikke senere tulle litt mindre med teknikken og vite litt mer om hvor man skal med møtet, til glede for tilhørerne.
Vibeke Holtskog har både pedagogikk og språkvitenskap i bagen og driver egen virksomhet innen kommunikasjon. Boka har blitt til gjennom samtaler med en rekke ulike bidragsytere med erfaring fra digital formidling, blant annet et knippe norske forskere, alle navngitt og sitert gjennom boka. Jeg tenkte først at disse sitatene, strødd som tekstbiter gjennom kapitlene, skulle bli enerverende, på samme måte som prating mellom låtene på konsertopptak fort blir. Det er jo en bruksanvisning jeg trenger, ikke lettkjøpt livsvisdom! Men sitatene viste seg å være verdt sine stjerner i margen, som når hjerneforsker Marte Roa Syvertsen forklarer når og hvorfor det kan være lurt at alle har på mikrofonen i et møte. De små lydene vi uvilkårlig lager når vi lytter til andre, gir nemlig den som snakker bekreftelse og økt selvtillit.
Les også: Universitetene strammer inn på reising: – Men det er noe Zoom ikke kan erstatte, sier Edvard Moser
Joda, den slags råd er bare en detalj i den store sammenhengen, og detaljer er det mange av i boka. Den er delt i fire hovedbolker, med titler som Forberedelser og struktur, Tydelighet, Engasjement og Digital møteledelse. Underkapitlene er mange og korte, kulepunktene er mange og til tider lange, og innimellom finnes det qr-koder som via kameraet på mobilen din sender deg til youtubefilmer og hjemmesider. Jeg tror kanskje det hadde vært lurt å sortere stoffet litt mer etter hvilket ambisjonsnivå man ønsker å legge seg på for å skape en mulighet for mestringsfølelse hos den som skal ta rådene i bruk. Nå blir man lett litt overveldet over alt man har å tenke på. Et forslag som det å operere med to dataskjermer, der den ene viser hva deltakerne på en forelesning ser, og den andre viser det du selv trenger å se, tipper jeg er for viderekomne, for å nevne et eksempel.
Men sitatene, altså. Jeg blir ikke helt ferdig med dem. For om jeg for et øyeblikk snur meg vekk fra nytteperspektivet ved boka, og i stedet leser den som et stykke samtidslitteratur, blir jeg nesten øm om hjertet, og nei, jeg mener det ikke ironisk. Så mye vi forsøker, så mye vi fikler, og så mye vi tross alt har lært! «I quiz kan du bruke begreper [deltakerne] har blitt introdusert for, eller repetere teori og hovedpunkter i gjennomgått materiale. Mentimeter er et supert verktøy for quiz. La alle svare før du viser riktig svar», skriver sosiolog Arnfinn Haagensen Midtbøen.
Om ti år er digital formidling garantert noe helt annet enn det vi driver med akkurat nå. Men nå, akkurat nå, er det her vi er, med Mentimeter og mjuta mikrofoner.
Les også:
