Av Mari Trommald, leder av Arbeidsgiverrådet og Kjell Bernstrøm, rådsmedlem
Publisert 4. april 2019 kl. 10:37
I forrige nummer av Forskerforum omtaler journalist Aksel Kjær Vidnes Arbeidsgiverrådet i statens arbeid med ny hovedavtale og karakteriserer rådet som et «solkongeråd». Aksel Kjær Vidnes’ kommentar er ikke representativ for Arbeidsgiverrådets diskusjon, hverken internt eller med de tillitsvalgtes organisasjoner.
Arbeidsgiverrådet er nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å gi råd om arbeidsgiverpolitikk og består av ledere i statlige virksomheter. Vidnes tar for seg utdrag fra tre diskusjonsnotater som er skrevet av Arbeidsgiverrådets sekretariat i Difi. Notatene er basert på diskusjoner i rådet, men tekstene er sekretariatets og er publisert på Difis arbeidsgiverportal. Formålet med diskusjonsnotatene har vært å skape levende og saklig diskusjon om medbestemmelsesordningen. Tekstene ligger tilgjengelig på nettsidene sammen med annen dokumentasjon fra arbeidet for at alle som er interesserte i arbeidslivspolitikk, skal ha mulighet til å engasjere seg i debatten.
Den nordiske modellen handler om medbestemmelse og bedriftsdemokrati. Hovedavtalen og prinsippene om medbestemmelse tilhører selve kjernen i norsk arbeidslivspolitikk. Medbestemmelse er grunnlovfestet. Den første hovedavtalen ble inngått mellom LO og arbeidsgiversiden i 1935, og er innlemmet i Norges dokumentarv, som igjen er en del av Unescos verdens dokumentarv. Dette er en modell vi er stolte av, både arbeidsgivere og arbeidstakere, og som vi i felleskap ønsker å bygge videre på i kommende hovedavtaler.
Det er samtidig viktig å være klar over at prinsippene om medbestemmelse er nedfelt i hovedavtaler innenfor ulike forhandlingsområder, i NHO, KS, Spekter og i staten, og at de reguleres på litt ulike måter. Dagens statlige hovedavtale fra 1980 er endret og forbedret betydelig siden 1935. Hovedavtalen i staten er den eneste som har tre former for medbestemmelse: informasjon, drøfting og forhandling. Hverken NHO, KS eller Spekter har forhandlinger som del av medbestemmelsen.
Bakgrunnen for at temaet har kommet på agendaen, er at de statlige virksomhetene opplever utfordringene med en hurtig teknologisk utvikling som like aktuelle som de andre norske sektorene. Vi ønsker å utvikle god forvaltning, åpenhet, tilgjengelighet og tjenester som møter publikums behov på en tidsmessig og god måte. Digitalisering, effektivisering, endring og behov for nye arbeidsformer er stikkord i arbeidshverdagen som er like aktuelle om vi jobber i stat, kommune eller i det private næringslivet.
Spørsmålene omkring medbestemmelse er heller ikke en debatt som foregår i Arbeidsgiverrådet alene. Vi har møtt og invitert hovedsammenslutningene til dialog og debatter om hvordan vi best mulig klarer å videreføre og forbedre prinsippene om medbestemmelse. Å gå inn i reelle diskusjoner om temaet er en del av rådets mandat og er et ansvar som både ledere og tillitsvalgte har.
Det er legitimt å stille spørsmålet om hovedavtalen i staten treffer de viktigste områdene som statlige arbeidsgivere i staten står overfor. Vi erfarer at det ikke alltid er så lett å mobilisere ledere. Vi erfarer at mange virksomhetsledere oppfatter hovedavtalen som litt teknisk, lite tilgjengelig, og derfor overlater den til ekspertene i HR. Er prosessene for medbestemmelse hensiktsmessige? Arbeidsgiverrådet er opptatt av at hovedavtalen skal danne grunnlag for samhandling og medbestemmelse om de problemstillinger som oppfattes som de viktigste for å utvikle virksomheten og viktigst både for tillitsvalgte og lederne. Rådet har vært opptatt av å diskutere rollene som ledere og arbeidstakere har i samarbeidet, slik at det oppfattes som relevant og viktig for begge parter – ikke fordi man må, ikke fordi det står i avtalen. Synspunktene kan være forskjellige mellom de tillitsvalgtes organisasjoner og arbeidsgiverne. Det har vi stor forståelse for – de beste løsningene kan nettopp komme ut fra drøftinger og diskusjoner. Å stille spørsmål ved hvordan en best utvikler hovedavtalen, der de ulike perspektivene og ståstedene får lov til å komme på bordet, er et ansvar som både ledere og tillitsvalgte i Norge har tradisjon for å gjøre. Vi ser derfor fram til en god og saklig debatt om det som vi alle anser som et av de viktigste temaene i norsk arbeidsliv – også i Forskerforum.
Les også:
