Prosjektene ble avbrutt, men stipendiatene har ikke fått forlengelse
Annonse
Annonse

Prosjektene ble avbrutt, men stipendiatene har ikke fått forlengelse

Av Julia Loge

Publisert 24. mars 2021

For disse stipendiatene går forskningen fortsatt i redusert tempo på grunn av pandemitiltak. – Det er ikke så farlig om vi har det bra. Det er følelsen jeg sitter igjen med. Det er veldig ubehagelig, sier Asbjørn Fjellvåg.

14. mars i fjor kom det en epost til Asbjørn Slagtern Fjellvåg fra universitetsdirektøren. På grunn av korona fikk han beskjed om å snarest mulig komme hjem til Norge. Fjellvåg gjorde som han ble bedt om, og allerede dagen etter var flyttelasset pakket og Fjellvåg på et fly fra Paris.

Fjellvåg er stipendiat ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo og var kommet en måned ut i det lenge planlagte forskningsoppholdet i Caen i Frankrike. Han forlot eksperimenter som var nøye planlagt for utstyret i Caen og kom hjem til et helt stengt universitet. Månedene gikk. Etter hvert ble det lovet at stipendiater og postdoktorer skulle kunne søke om forlenget ansettelse for tiden som var gått tapt.

Annonse

Men det som hørtes ut som en god ordning, ble vanskeligere enn forventet. Nå reagerer Kristian Breivik Kvamme, Julie Hessevik, Asbjørn Slagtern Fjellvåg, Rasmus Vester Thøgersen og Halvor Høen Hval på at få fikk forlengelse, store forskjeller mellom instituttene ved fakultetet, lang saksbehandlingstid og ordknappe begrunnelser.

Fem måneders klagebehandling

I juni var det allmøte for stipendiatene på Kjemisk institutt og de ble orientert om hvordan de kunne søke om forlengelse. Men ifølge Fjellvåg, og flere med ham, sa instituttledelsen at det var liten vits i å søke fordi instituttet har dårlig råd.

De var likevel 20 som søkte. 10 fikk forlengelse, fordi de nærmet seg slutten på ansettelsen, men Fjellvåg og ni andre fikk avslag. Flere av dem klaget til fakultetet i oktober.

5. mars var sakene deres endelig ferdigbehandlet, uten at flere fikk forlengelse.

Plan A, B, C, D og E

Forskerforum har truffet noen av dem som klaget. Rasmus Vester Thøgersen og Halvor Høen Hval har også fått avslag. De samarbeider og har begge rundt ett år igjen av stipendiattiden, men bruker mye krefter på å legge plan A, plan B, plan C og plan D.
– Vi får ikke gjort det vi skulle gjort, sier Thøgersen.

Plan A var å foreta flere forsøk ved sveitsisk-norsk strålelinje (SNBL) i Grenoble. Men så kom pandemien. Plan B var å utsette forsøkene, den første utsettelsen kom og gikk uten at de fikk reist. Plan C er dermed ytterligere en utsettelse:
– Vi har ikke lagt fra oss håpet om å reise til høsten, sier Thøgersen.
– Men vi kan ikke satse på det, svarer Hval.

Nå jobber de to med plan D, å redusere forsøkene slik at de kan fjernstyres fra Oslo, men heller ikke det går uten omveier.

– Vi har nettopp fått vite at eksperimentet ikke gikk som planlagt, sier Thøgersen.
– Så det er mulig vi ender opp med plan E, å legge alle planer om målinger fra utlandet på hylla og se om vi får skrapt sammen en avhandling basert på de målingene vi kan gjøre her i Oslo, utdyper Hval.

Sveits-norske strålelinjen (SNBL) ved det Europeiske synkrotronstråleanlegget (ESRF) i Grenoble er spesielt lagt til rette for norske brukere. Foto: DKdlV

Julie Hessevik klaget en dag for seint og hennes klage ble derfor aldri behandlet.

Fortsatt ikke full drift

Selv om universitetet var stengt i sju uker i fjor vår, har tiltakene i ettertid også virket inn på progresjonen. Først åpnet labben bare et par dager i uken, og det var ikke nok til å følge opp eksperimenter som gikk over flere dager. Nå er labbene helt åpne, men ved det minste lille snufs må man holde seg hjemme.

– Det er lang «feedback-loop» på eksperimenter, fra et par dager til flere uker. Jeg kan ikke bare jobbe ekstra hardt, for eksperimenter tar den tiden de tar, sier Thøgersen.

De frykter at forskningen deres får lavere kvalitet og blir vanskeligere å publisere, og at de må bruke mye tid etter at kontraktene går ut på å jobbe ulønnet for å få avhandlingen i havn.

Thøgersen har søkt om sju ukers forlengelse, Hval om seks. Fjellvåg søkte om mer tid. Ikke bare gikk han halvannen måned uten tilgang til lab, han mistet også all den tiden han hadde brukt på å forberede eksperimentene i Caen som aldri ble noe av. Men han fikk avslag, fordi de «anså mulighetene som gode til å innhente det tapte». Han synes avslaget er frustrerende og skulle ønske instituttet viste litt mer forståelse og sympati.

– Det er vel dugnaden, da

Retningslinjene for forlengelse sier at de skal behandles individuelt, men ifølge stipendiatene er de behandlet nokså skjematisk. De som har kontrakter som går ut i 2022 eller seinere, har ikke fått forlengelse med samme begrunnelse.

– Det er ingen dokumentasjon på at instituttet har vurdert hvordan korona-tiltakene har påvirket meg og mitt prosjekt, sier Thøgersen.

– Men kvaliteten er forringet når vi ikke får gjort det vi planlegger. Forsinkelsene bare baller på seg, vi har fortsatt ikke 100 prosent progresjon.

I noen måneder i år jobbet han nesten hver eneste dag, inkludert lørdager, søndager og kvelder, for å forberede de fjernstyrte eksperimentene i Grenoble.

– Det er vel dugnaden, da. Vi må unnskylde oss hjemme og jobbe 12-14 timer om dagen, 6-7 dager i uken, for å slippe å gå i månedsvis uten lønn når kontraktene går ut, sier Hval, tydelig oppgitt over hvor mye innsats og fleksibilitet som forventes av dem.

Dekan: – Trygg på at de blir ivaretatt

Fjellvåg og de andre stipendiatene har vært i kontakt med fagforeningene sine hele høsten, og Forskerforbundet og Tekna har jobbet sammen for å finne en løsning for dem.

Belinda Eikås Skjøstad, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiO forteller at de også vil ta opp saken i møtene med universitetsledelsen.

Nå forsikrer Solveig Kristensen, dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet om at hvis stipendiatene på kjemi ikke greier å fullføre prosjektene sine, så skal instituttet prøve å hjelpe.

– Vi har et stort fokus på stipendiatene våre, vi er klar over at de er i en svært vanskelig situasjon, sier dekan Solveig Kristensen. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/UiO.

– Det har jeg vært i dialog med instituttleder om i dag. Jeg er trygg på at de kommer til å bli faglig ivaretatt så langt det er mulig, sa Kristensen til Forskerforum etter å ha møtt fagforeningene til drøftingsmøte.  

Instituttleder Einar Uggerud sier til Forskerforum at stipendiatene er invitert til et møte etter påske og at han ikke ønsker å uttale seg før det møtet. Uggerud vil heller ikke bekrefte eller avkrefte om det ble sagt at det var liten vits i å søke på grunn av instituttets økonomi.

Dekan Kristensen forklarer videre at fakultetet laget felles kriterier, og at instituttene fikk i ansvar å behandle søknadene, fordi de kunne vurdere dem faglig, med beskjed om å ikke koble finansiering til vurderingen.

– Kjemisk institutt har forsikret at det ikke var penger med i vurderingen. Jeg føler meg trygg på at de har fått en skikkelig faglig vurdering, sier Kristensen.

– Instituttet har gjort den faglige vurderingen, i klagen har fakultetet sett på prosessen. Noen av søkerne fikk medhold i at begrunnelsen var uklar, men vi så ikke at det var gjort noe feil i prosessen. Så saken knyttet til forlengelser på grunn av nedstengingen i mars 2020 er nå avsluttet.  

Stipendiatene mener at institutet har satt en grense, og at bare de som har kontrakter som går ut i 2021 eller før, fikk forlengelse. Dekan Kristensen bekrefter at noen institutter satt en slik grense. Det var knyttet opp mot hvor stor sannsynlighet stipendiatene hadde for å endre prosjektet innenfor tiden de hadde igjen.

– Selv om brevet ser likelydende ut, så betyr ikke det at de ikke har fått individuell vurdering. At det er brukt likelydende argumenter gjenspeiler at de er vurdert etter samme kriterier.

– Hvis noen stipendiater mener at er behov for nye faglige vurderinger, er det viktig å gå i dialog med lokal ledelse. De må snakke med veileder og siden seksjonsleder. Det har gått lang tid, så de faglige betingelsene kan ha endret seg. 

Forskjeller mellom instituttene

MN-fakultetet har til enhver tid rundt 800 stipendiater inne i doktorgradsprogrammet sitt. Det er store forskjeller innad på fakultetet hvor mange som har søkt og hvor mange som fikk innvilget forlengelse. Ved Institutt for biovitenskap fikk nært sagt alle innvilget forlengelse, mens ved Institutt for astrofysikk var det ingen som søkte om forlengelse (se tabell nederst i saken).

– Noen er rammet sånn at de kanskje trengte fire uker, da har de fått fire, og noen har trengt mer enn sju uker, fordi arbeidet er ødelagt og de må begynne på nytt. Særlig de som driver med levende liv er det kritisk for, sier Kristensen.

Kan bli flere forlengelser

– Dette er fortvilende, det er kjempevanskelig, sier Kristensen til dem som ikke får gjort forskningen de skulle ha gjort.  

Siden koronatiltakene fortsatt påvirker progresjonen, åpner hun for at det kan bli mulig å be om forlengelser igjen, ikke for tiden som forsvant under nedstengingen våren 2020, men for alt som har oppstått etterpå.

– Jeg vil tro at noen vil trenge ytterligere forlengelser på grunn av pandemien. Vi har ikke begynt å diskutere om vi skal ha felles prosess eller om vi skal ta det løpende. Det må vi diskutere over påske.

– Det kan være noen som kommer skikkelig uheldig ut når det gjelder prosjektet, da må vi ta det individuelt og se hva vi kan gjøre. Det er jo en krise, vi er i en internasjonal krise.

Kristensen forteller at hun også snakker med instituttlederne om stipendiatenes psykiske helse.

– Vi er veldig opptatt av at frafallet ikke skal bli massivt, og vi har en forpliktelse til å hjelpe så langt vi kan. Vi skal ha et fokus på stipendiatene våre og bidra så godt vi kan.

Forlengelser på grunn av nedstengingen våren 2020 ved MatNat:

InstituttAntall søknaderAntall innvilgetSamlet antall uker innvilget
Astrofysikk000
Farmasi13528
Fysikk9951
Geofag12834
Biovitenskap3735236
Informatikk27420
Teknologisystemer5549
Kjemi201034
Matematikk5430
Totalt12880482
Kilde: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet/UiO
  • Les mer