Rapport fra den økonomiske slagmarken
LUKK

Kåre Dahl Martinsen: Økonomisk krigføring

Rapport fra den økonomiske slagmarken

Av Kjetil Vikene

Publisert 8. februar 2023 kl. 11:10

En skremmende bok om pågående økonomisk krigføring, som beskriver geopolitikkens skjulte sider – og spår frihandelens død.

Denne boken er en velskrevet og innimellom skremmende tilstandsrapport om dagens geopolitiske krigstilstand, med hovedfokus på de pågående økonomiske maktkampene mellom Kina, USA og EU. Kåre Dahl Martinsen, som er professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets høgskole, legger ikke fingrene imellom. Han skriver svært direkte om den intense økonomiske krigføringen som foregår – og skildrer en viktig kollaps som foregår i sanntid: «Det tradisjonelle synet på frihandel som fredsskapende er forbi.» Den økonomiske politikken er nå snarere blitt selve slagmarken, der krigen er mer intens enn noensinne.

Kåre Dahl Martinsen
Økonomisk krigføring

Cappelen Damm Akademisk, 2023

212 sider

Veil. pris: kr 349

På et nivå gir boken et godt overblikk over de geopolitiske krigsfrontene, hvordan ulike organisasjoner (som EU, WTO, IMF og FN) og ulike handelsavtaler (Mercosur, TIPP) alle er aktører og brikker i en intens og tilspisset global situasjon. Men dette er kun det mest synlige aspektet, skriver Dahl Martinsen. Mye av krigen foregår i det skjulte og når ikke avisforsidene. Hacking og industrispionasje, overvåking av forskning og økonomisk sabotasje foregår i stor skala, og spesielt på tre områder: miljø, genforskning og kunstig intelligens. Det nye i dag, skriver forfatteren, er «koordinasjonen, at alle midler brukes for å undergrave økonomien til politiske motstandere». Det er denne omfattende koordineringen boken gir oss innblikk i – gjennom en stegvis gjennomgang av drivkrefter, krigføring og skadebegrensning. Russlands overgrepskrig mot Ukraina er både utgangspunkt og sluttpunkt for boken, men settes inn i en større og mer kompleks sikkerhetspolitisk og økonomisk sammenheng. I så måte er boken delvis overlappende med Cecilie Hellestveits bok Dårlig nytt fra Østfronten, som ble meldt i Forskerforum i desember.

I denne større sammenhengen er det – sett fra Dahl Martinsen – utvilsomt Kina som er «vår» viktigste utfordring. Den økende koordineringen av den økonomiske og politiske krigsinnsatsen som foregår på begge sider, er enorm, og de konkrete eksemplene på dette – som hvordan Kina kjøper opp en rekke europeiske havner, hvordan eksport av «vaksiner gikk hånd i hånd med eksport av overvåkningsteknologi», og hvordan kinesiske selskaper implementerer ‘smarte byer’ i Europa, også i et land som Tyskland, med god hjelp fra kinesisk politi – er overraskende, i hvert fall for meg. Og ikke så lite urovekkende. En av de for meg mest interessante delene av boken omhandler kampen om «normer og standarder». Her er det ikke snakk om moral, men igjen om teknologi. Standardisering av teknologiske løsninger – som er en vesentlig forutsetning for et globalt marked – ble av naive vestlige politikere for lenge sett på som jakten på den beste tekniske løsningen. Gjennom målrettet arbeid inntok kineserne stadig flere av de internasjonale organisasjonene som driver standardiseringsarbeid, og har gjort også disse til en krigsarena – også dette med vidtrekkende konsekvenser.

«Mye av krigen foregår i det skjulte og når ikke avisforsidene.»

Forfatteren minner oss stadig på dette: Det er ikke gjennom Russlands krig at Europa på ny har blitt en slagmark; den har vært en front i flere tiår allerede. Og i likhet med de andre geopolitiske krigsfronter, der våpnene er økonomiske, er de sikkerhetspolitiske konsekvensene enorme og uoversiktlige. I Dahls fortelling er det som om Vesten nå endelig har våknet, og vi er altså vitne til en av konsekvensene av dette i sanntid: Det foregår en oppbremsing i det internasjonale pengesamarbeidet, der krigen i Ukraina egentlig bare skygger for «mer komplekse utviklingstrekk og hendelser som har virket gjensidig forsterkende. Det betyr at når krigshandlingene i Ukraina slutter, er det ingen grunn til å tro at internasjonal økonomi vil gjenoppta en utvikling der internasjonal handel fortsetter å vokse».

Boken hamrer inn dette poenget, og hever også avslutningsvis en advarende pekefinger mot en viss norsk naivitet – der vi lar pengemakten trumfe den politiske. Det er «få eksempler på at politiske motsetninger blir tillagt vekt når de står i veien for en lukrativ avtale», skriver forfatteren: «Det er nærliggende å trekke frem den norske samarbeidsavtalen med Kina som statsminister Erna Solbergs regjering undertegnet i 2016. I den lover den norske regjeringen at den vil avstå fra å kritisere Kina. At den samme Solberg fem år tidligere hadde utgitt en bok der hun beklaget at profitt så ofte veide tyngre enn menneskelige hensyn, viser hva som ofte ender med å tillegges størst vekt.»

  • Les også: