Regjeringens krisepakke: Penger til forskningsinstitutter, ph.d.-er og nytt forskningssenter

Av Jørgen Svarstad og Julia Loge

Publisert 29. mai 2020

Se hvem som får penger i regjeringens siste krisepakke.

På en pressekonferanse fredag presenterer regjeringen nye økonomiske krisetiltak. Og det er ikke småpenger som foreslås bevilget til forskning. Noen eksempler:

  • 40 millioner kroner for at ph.d-er og postdoktorer som har blitt forsinket kan fullføre graden sin.
  • 260 millioner kroner til forskningsinstitutter.
  • 40 millioner kroner til forskningsprosjekter på miljø og det grønne skiftet.
  • 100 millioner kroner til oppgradering av utdannings- og forskningsarealer.
  • 110 millioner kroner til et nytt forskningsfartøy.

– Forskning og utvikling er avgjørende for at norsk næringsliv kan gjenreise de jobbene vi hadde før krisen traff oss, men også for å kunne skape nye arbeidsplasser og inkludere flere. Derfor retter vi tiltakene mot områder og prosjekter som er viktige for næringslivet, spesielt for de delene av næringslivet som er ekstra hardt rammet av krisen, sier forskningsminister Henrik Asheim (H).

På pressekonferansen kunne blant annet næringsminister Iselin Nybø (V) fortelle at det kommer penger til forskningsinstituttene.

Det er som kjent mange forskningsinstitutter som sliter om dagen. Flere har måttet permittere ansatte på grunn av koronasituasjonen.

– Regjeringen styrker forskningsinnsatsen betydelig. Blant annet øker vi grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle og de marine primærforskningsinstituttene med 260 millioner kroner i 2020, sa statsråd Iselin Nybø.

I sitt forslag til stortingsvedtak skriver regjeringen at denne engangsbevilgningen skal «bidra til omstilling i instituttene, slik at de fortsatt kan levere relevante kunnskapstjenester til en stor del av næringslivet.»

Norges forskningsråd skal utarbeide nærmere retningslinjer for fordeling og utbetaling av midlene. «Dette må ses i sammenheng med eventuell annen støtte som instituttene har mottatt i forbindelse med virusutbruddet, og faktisk bortfall av inntekter. Instituttene vil i tillegg kunne søke på midler for grønn omstilling i konkurranse med andre», heter det.

Penger til NIBIO og Veterinærinstituttet

Regjeringen skriver også at de foreslår å øke grunnbevilgningen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Veterinærinstituttet med 15 millioner kroner. Pengene gis som en engangsbevilgning. Dette for at næringsrettet forsknings- og utviklingsarbeid ikke skal stoppe opp. Instituttene har opplevd bortfall av ekstern finansiering som følge av virusutbruddet.

Regjeringen vil også øke bevilgningen til Forskningsrådets program INTRAPART, som har som mål å fremme internasjonalt kunnskapssamarbeid.

«Forslaget omfatter også økt bevilgning til forskningsprosjekter direkte knyttet til pandemien og etableringen av en helhetlig virkemiddelkjede for helseinnovasjon kalt Pilot Helse», skriver regjeringen.

Les også: Forskningsinstituttene vil ha krisepakke: – En mye bedre investering enn at forskere permitteres

Penger til stipendiater som blir forsinket

Mange stipendiater og postdoktorer med finanisering fra private aktører eller EU-programmer er blitt forsinket på grunn av korona. Regjeringen vil bevilge 40 millioner kroner så disse kan fullføre graden.

«Det er grunn til å tro at deler av næringslivet nå vil ha vanskeligheter med å finansiere lønnen til stipendiater som er forsinket utover avtalt prosjektperiode. Stipendiater med finansiering fra næringslivet risikerer derfor ikke å få fullført graden. Det betyr for noen at de må avbryte forskningsprosjektene og at forskningsresultatene dermed ikke blir klare» skriver regjeringen.

De skriver at stipendiater med støtte fra næringslivet skal prioriteres.
«Kunnskapsdepartementet vil gå i dialog med forskningsaktørene for å sørge for at midlene treffer der behovet er størst og mest akutt.»

Skal pusse opp universiteter og høyskoler

Tidligere i mai presenterte Kunnskapsdepartementet fordelingen av 161 millioner kroner til oppgradering av ulike bygninger ved universiteter og høyskoler. Dette var midler som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2020 før jul. I dagens nye tiltakspakke foreslår regjeringen ytterligere 100 millioner kroner til oppgradering og tilpasning av forsknings- og utdanningsarealer under Kunnskapsdepartementet. De som får midler gjennom denne ordningen må bidra med minst like mye selv.

Vil bygge forskningsfartøy

I en pressemelding skriver Nærings- og fiskeridepartementet at som en del av tiltakspakken for å fremme aktivitet i norsk verftsnæring og maritim utstyrsleverandørindustri, foreslår de å bygge et nytt kystgående forskningsfartøy for Havforskningsinstituttet. Fartøyet anslås å koste 110 millioner kroner, og skal fortrinnsvis brukes i nord.

I tillegg foreslår regjeringen å sette av 60 millioner kroner til oppgradering og vedlikehold av forskningsfartøy og utstyr til kontrollfartøy.

– Forskningsfartøyene våre er viktige for havnasjonen Norge. De bidrar med kunnskap som er nyttig for forvaltning av kystsonen og for næringsutvikling. Jeg er glad for at vi nå kan få på plass et nytt fartøy, som kan gå langs kysten vår i Trøndelag og Nord-Norge, sier er fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Nytt forskningssenter for vindkraft

I regjeringens tiltakspakke foreslås det også 15 millioner kroner til etablering av et nytt forskningssenter for vindkraft. Regjeringen skriver at dette skal være en «bred og strukturert satsing på tvers av forskningsmiljøer i industrien, institutter og akademia». Det blir et FME-senter (Senter for miljøvennlig energi), som er en fast ordning hos Forskningsrådet med en driftsperiode på åtte år.

«Et FME vil omfatte vindkraft til havs og på land, men hovedvekten av forskningsaktiviteten vil være rettet mot
utfordringer for vindkraft til havs. Senteret vil vektlegge både naturvitenskapelig og samfunnsfaglig forskning», skriver regjeringen.

I tillegg vil Olje- og energidepartementet tildele 10 millioner kroner til et prosjekt knyttet til utviklingen av leverandørkjeder og leveransemodeller for vindkraft til havs. Totalt blir det brukt 25 millioner til dette, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Vi ønsker å legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det nye forskningssenteret vil samle de beste innen industri, institutter og akademia for å løse ulike utfordringer knyttet til utviklingen av vindkraft til havs i Norge, sier olje- og energiminister Tina Bru (H). 

Forskning på det grønne skiftet

Regjeringen foreslår også å bevilge 40 millioner kroner til forskningsprosjekter på miljø og det grønne skiftet.

De vil også gi 20 millioner kroner til kommersialisering av forskning.

Dessuten vil de sette av 30 millioner kroner til forskning på konsekvensene av koronapandemien for samfunns- og næringsliv.

Disse pengene blir kanalisert gjennom Forskningsrådet.

Styrket satsing på hydrogen 

Regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner til ENERGIX-programmet i Norges forskningsråd for å fremme innovasjon og omstilling i norsk næringsliv.  

ENERGIX finansierer forskning og innovasjon for en bærekraftig utvikling av energisystemet.

Regjeringen sier at omstillingspakken gir en betydelig styrket satsing på hydrogen i Norge.

– En styrket satsing på hydrogen i Norge er i tråd med målet om å ha et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv som utvikler teknologi og løsninger som svarer på morgendagens utfordringer. Vi skal utnytte mulighetene i det grønne skiftet. Satsingen bygger opp under regjeringens hydrogenstrategi som klima- og miljøministeren og jeg lanserer i begynnelsen av juni, sier olje- og energiminister Tina Bru (H). 

Museene sliter også om dagen, men fredag fikk også de en egen krisepakke. Den kan du lese mer om her.

Forskerforbundet vil ha mer

Leder for Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind sier hun er glad for bevilgninger til forskningsinstitutter, universiteter og museer, men vil følge utviklingen nøye framover.

– Flere institusjoner er i en veldig krevende situasjon. Det vil være behov for nye tilleggsbevilgninger allerede i høstens statsbudsjett, varsler hun i en pressemelding.

Hun mener utgangspunktet for krisepakken er godt.

– Det er bra regjeringen ser nødvendigheten av å satse på forskning og kompetanse for å gi Norge flere bein å stå på. Og det er bra at omstilling og bærekraft ses i sammenheng, sier Lind.

Leder av Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind

Forrige uke krevde hun sammen med Abelia og Universitets- og høgskolerådet en ekstraordinær grunnbevilgning til forskningsinstituttene på 700 millioner, noe Forskningsrådet har anbefalt. Intituttsektoren er hardt rammet av manglende oppdrag fra næringslivet.

I omstillingspakken ligger det «bare» en bevilgning på 260 millioner kroner til de teknisk-industrielle og marine forskningsinstituttene.

– Dette er en viktig bevilgning, selv om vi skulle ønske at den lå nærmere Forskningsrådets anbefaling. Mer problematisk er det at det ikke ligger midler til forskningsinstitutter i andre sektorer, som også gir svært viktige bidrag til den grønne omstillingen. Jeg håper Stortinget ser behovet for ytterligere midler til instituttsektoren, sier Lind.

Hun sier det er gledelig med penger til stipendiater og postdoktorer som er forsinket, men minner om at de fleste i slike stillinger ikke omfattes av ordningen.

– Jeg forventer at Henrik Asheim følger opp med egne tiltak rettet mot disse stipendiatene og postdoktorene, sier Lind.

Les også: