Rekordlav strykprosent for tredje gang på rad
LUKK

Rekordlav strykprosent for tredje gang på rad

Av Jørgen Svarstad

Publisert 20. oktober 2021 kl. 23:33

Aldri har strykprosenten vært lavere ved universiteter og høyskoler enn våren 2021. Det skyldes overgangen til digital eksamen under korona, sier Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen.

Koronasituasjonen har etter alle solemerker hatt innvirkning på strykprosenten ved norske universiteter og høyskoler.

Nå er stryktallene for våren 2021 klare.

De viser at aldri før har strykprosenten ved norske universiteter og høyskoler vært lavere i et vårsemester.

5,3 prosent av studentene strøk, viser tall fra fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Våren 2020 og høsten 2021 var stryktallene også rekordlave.

  • Våren 2020 viste eksamensresultatene et markant fall i strykprosent, fra fra 7 prosent våren 2019 til rekordlave 5,4 prosent.
  • Høsten 2020 ble det høstsemesteret med lavest strykprosent noen gang, den var på 3,8 prosent.

(Blant annet fordi det gis eksamener i ulike fag om våren og høsten, sammenligner vi vår med vår og høst med høst).

Her var det flest og færrest som strøk

Nedenfor ser du strykprosenten for alle universiteter og høyskoler våren 2021 sammenlignet med før korona, altså våren 2019.

Som du ser var det den private, kristne Ansgar høyskole, Handelshøyskolen BI og Universitetet i Tromsø som har opplevd størst nedgang i strykprosent under korona.

Våren 2021 var det Universitetet i Sørøst-Norge som hadde høyest strykprosent (8,69 prosent), mens ved de små, private Høgskulen for grøn utvikling og Høyskolen for dansekunst var det ingen som strøk.

Blant universitetene hadde Universitetet i Oslo lavest strykprosent (3,75 prosent).

Kilde: DBH. Under "nedgang" i tabellen betyr et negativt tall at strykprosenten har gått ned, mens et positivt at den har steget.

Da koronaen stengte ned Norge, ble stort sett alle skoleeksamener omgjort til hjemmeeksamener. Og høsten 2021 var det i stor grad hjemmeeksamener som gjaldt.

Og det er nettopp hjemmeeksamenene som forklarer den lave strykprosenten, tror Elisabeth Hovdhaugen, som er forsker ved forskningsinstituttet Nifu.  

elisabeth hovdhaugen
Elisabeth Hovdhaugen. Foto: Nifu

Hun har selv undervist i metode på pedagogikk og bruker seg selv som eksempel. 

– Hvis du setter opp noe som en hjemmeeksamen, er det veldig få som klarer kunststykket å stryke. Du har bedre tid på deg, og du klarer å levere noe, sier hun. 

Hun viser til at det er visse typer oppgaver – for eksempel om du kan definisjonen på ulike begreper – som det ikke gir noen mening å gi på hjemmeeksamener.  

– Enhver idiot kan slå dem opp. Så hvis du skal lage en hjemmeeksamen må det være mer at studenten for eksempel får presentert noen tekster du skal vurdere eller sammenligne. Det blir en annen type prøve, sier hun. 

Hun understreker også at det er noen fag det er vanskeligere å gi hjemmeeksamen i.  

– Jeg er sosiolog av fagbakgrunn. Og sosiologi var, i hvert fall på 90-tallet, mye enten essay eller hjemmeeksamen. Mens for eksempel statistikk alltid var skoleeksamen. Mens i matematikk og fysikk er det i liten grad åpning for at de kan skrive essays, i hvert fall på lavere nivå. 

– En lærdom av korona er nok at vi kommer nok ikke til å gå tilbake til bare hjemmeeksamen. For det fungerer ikke godt for alle fag, sier hun.  

Hun tror stryktallene vil gå opp igjen nå etter gjenåpningen. 

– Men det vil avhenge av om dette har inspirert mange til å bytte eksamensform eller ikke.

Betyr dette at man har vært «snillere» med studentene under korona enn ellers?

– Det kommer an på hvordan man tenker rundt det. Selvsagt skal du stryke de som ikke kan noe som helst. Men det er jo opptakskrav til studier i Norge. Når man som institusjon setter det minimumsnivået, bør man også tenke at man ikke skal ta inn dem som er helt sjanseløse til å bestå. 

Leder Sunniva Whittaker i Universitets- og høyskolerådet tror også at overgangen til hjemmeeksamener er med på å forklare nedgangen i stryk. 

Men hun vil ikke være med på at institusjonene har senket kravene.  

Nei, det har jeg ikke inntrykk av. Man må jo gå inn og se hva det er ved hjemmeeksamener som gjør at studentene presterer bedre. Kanskje er fordi det skjer i en mer naturlig setting, og at det er stressreduserende. Man får bruke en rekke digitale verktøy, kanskje det bidrar til bedre resultater. Men det er vanskelig å komme med bastante konklusjoner.  

– Tror du det blir mer hjemmeeksamener etter korona, eller er det tilbake til normalen?

Jeg tror det er veldig fagavhengig. Det er forskjell på en eksamen i matematikk og en eksamen i filosofi. Jeg tror det er mange steder man ser at hjemmeeksamener egner seg godt. Da kan man gi studentene litt mer ressonerende oppgaver der de får tid til å reflektere.

Les også: