Nybø: – Rektorene må tåle at politikerne mener noe om universiteter og høyskoler

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 20. juni 2019

Det stormer rundt de nedleggingstruede lærestedene ved Nord universitet. Statsråd Iselin Nybø svarer på kritikken fra universitetsrektorer, opposisjon og regjeringspartner.

Forrige uke stilte opposisjonspolitikere og aksjonister opp foran Stortinget til støtte for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland. Bakgrunnen er at Nord universitets styre snart skal avgjøre om flere læresteder ved det langstrakte universitetet skal legges ned eller miste studietilbud. 

Samtidig som flere etterlyser en politisk løsning på saken, har 32 universitets- og høyskolerektorer samlet seg om en uttalelse der de advarer mot politisk inngripen i utdanningsinstitusjonenes interne arbeid. Uttalelsen kommer etter at statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø sendte et brev til styret ved Nord universitet der hun understreket at det vil være et økende behov for at folk må få ta utdanning i nærheten av der de bor. «En tydelig analyse av dette bør være sentralt for styrets vurderinger og beslutninger,» skrev Nybø.

– Rektorene står selvfølgelig fritt til å mene hva de vil om min håndtering av saken om Nord universitet, sier Iselin Nybø til Forskerforum om advarselen fra rektorkollegiet.

– Men som institusjoner som mottar så og si hele sin finansiering fra det offentlige, må de også tåle at våre fremste folkevalgte, statsråder og andre har en mening om hvordan universitetene og høgskolene drives. Det er viktig med offentlig debatt om det som skjer på våre høyere utdanningsinstitusjoner, sier Nybø.

Minner Nord om flere hensyn

– I hvilken grad opplever du et ansvar for å finne en politisk løsning på situasjonen – eller skal dette utelukkende være et spørsmål for styret ved Nord universitet?

– For meg har det vært viktig å minne om at styret ved Nord både må vurdere hvordan det best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet og hvordan det kan levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Jeg har minnet om at universitetet skal levere blant annet sykepleiere til helseforetakene, lærere til hele regionen og at også det må være en del av vurderingen, sier Nybø.

Særlig studiestedene Nesna, med lærerutdanningen, og Sandnessjøen, med lærer- og sykepleierutdanningen, er utsatt: De er foreslått nedlagt i et forslag til ny studiestedstruktur. (Se faktaboks.)

SV-leder Audun Lysbakken, SP-leder Trygve Slagsvold Vedum , Rødt-leder Bjørnar Moxnes og AP-nestleder Bjørnar Skjæran var blant dem som holdt appell til støtte for de nedleggingstruede campusene i Nesna og Sandnessjøen ved Nord universitet. Også regjeringspartner Krf var representert ved nestleder Ingelin Noresjø.

Ap med selektiv fremstilling

Skjæran sa til Forskerforum i forkant av demonstrasjonen at Nord universitet var tvunget inn i fusjon og at saken måtte løses politisk. Noresjø hadde tidligere samme uke uttalt at hun følte seg lurt av regjeringen som forsikret at fusjonen i 2016, som førte til opprettelsen av Nord universitet, skulle føre til en styrking av Nesna og Helgeland. I stedet står Helgeland i fare for å miste all høyere utdanning.

– Nestleder i Arbeiderpartiet Bjørnar Skjæran mener regjeringen gjennom «tvangsfusjoner» har skapt den situasjonen Nord universitet er i, med mulig nedleggelse av studiesteder. Hva syns du om den beskrivelsen?

– Her har Skjæran en selektiv fremstilling. Et bredt flertall på Stortinget, bestående blant annet av Arbeiderpartiet og KrF, stemte for strukturreformen. Målet med den var å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Styrene har ansvar for å vurdere intern organisering, studiesteder og studietilbud. Dette ble også presisert i stortingsmeldingen om strukturreformen. Det er der vi er nå – administrasjonen har lagt frem et forslag som styret skal ta stilling til i slutten av juni.

Dette er forslaget til ny studiestedstruktur som styret ved Nord universitet skal ta stilling til.

Nybø understreker at styret ved Nord universitet har sendt forslaget fra rektor på høring slik at blant annet kommuner, fylker og organisasjoner kan få sagt hva de mener om forslagene.

– Slike høringsrunder er en god og grundig prosess som nå bør få gå sin gang. De som har ønsket møte med meg har også fått det, sier hun.

Styret må vurdere forholdet til fusjonsplattformen

En annen side av saken er at en eventuell nedleggelse av den innfusjonerte høyskolen Nesna kan være et brudd med fusjonsplattformen som lå til grunn for fusjonen. I den ble det understreket at det skulle satses på Nesna, med flere studenter og ansatte. I stedet har det blitt kuttet i utdanningstilbudet siden fusjonen. Ingelin Noresjø i Krf har pekt på en nedleggelse også vil være et brudd på de løftene regjeringen kom med i fusjonsprosessen, der det ble sagt at ingen læresteder skulle legges ned selv om institusjoner fusjonerte. Nybø vil ikke svare på om fusjonsplattformen er brutt med rektorens nedleggingsforslag, men viser til at det blir opp til styret å vurdere.

– Styret ved Nord universitet har ikke tatt noen beslutninger ennå, men har sendt et forslag på høring. Når den tid kommer må styret selv vurdere forholdet til fusjonsplattformen, som ble laget av de institusjonene som ble slått sammen til Nord universitet. De som var styreledere for disse institusjonene er medlemmer av styret ved Nord universitet, og har altså de beste forutsetninger for å selv vurdere dette.

– Vil et brudd på fusjonsplattformen kunne få politiske konsekvenser?

– Styret ved Nord universitet har ikke tatt noen beslutninger ennå, men har sendt et forslag på høring. Styret må vurdere forholdet til fusjonsplattformen, svarer Nybø.

– Hva syns du om det engasjementet som blir utvist rundt denne saken?

– Jeg forstår veldig godt at mange har kastet seg inn i diskusjonen om hvordan fremtidens universitet bør være. Vi trenger mer og ikke mindre engasjement rundt universitetene og høyskolene våre.

LES OGSÅ: