Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

– Politikerne som ikke har skjønt at vi må sikre naturen om vi skal sikre vår egen velferd, bør skjerpe seg. Snarest.

Forfatter og forsker Anne Sverdrup-Thygeson vil jobbe mindre, og i stedet tenne flere kaffebål i skogen.

Anne Sverdrup-Thygeson håper menneskene vil bruke lærdommen fra koronaåret – om at vi kan omstille oss raskt når vi forstår at noe dyrebart står på spill – til å forme et samfunn der vi spiller på lag med naturen. Bildet er tatt i forbindelse med et intervju med Forskeforum tidligere i år. Foto: Erik Norrud

Vi legger et svært spesielt år bak oss, også i kunnskapssektoren. Universiteter og høyskoler har i perioder vært helt nedstengt, forelesninger og eksamener har gått digitalt og forskningsprosjekter har blitt satt på vent. 

Fakta
Hvem: Anne Sverdrup-Thygeson (54)
Hva: Professor i bevaringsbiologi ved NMBU og forfatter av Insektenes planet i 2018 (som ble Brageprisnominert og oversatt til over 20 språk), Insektenes hemmeligheter (2019), Dovendyret og sommerfuglen (2020) og På naturens skuldre (2020).

I en serie juleintervjuer spør vi folk i sektoren om hvordan året har vært og hva slags forventninger de har til 2021.

Anne Sverdrup-Thygeson er en av Norges mest profilerte og entusiastiske formidlere av kunnskap om insekter og natur.

I år fikk hun strålende kritikker for boken sin På naturens skuldre.

Les Forskerforums anmeldelse her: «En bok om naturen man både ler og gråter av»

I 2020 debuterte hun dessuten som billedbokforfatter med Dovendyret og sommerfuglen.

Hun vant også  Forskningsrådets formidlingspris. Juryen beskrev henne som «en eksepsjonell formidler».

– Hvordan vil du oppsummere 2020? 

 – 2020 har vært det store annerledesåret for oss alle. Hvis jeg skal trekke fram noe hyggelig, må det være den fantastiske mottakelsen av boka mi På naturens skuldre. Det er en glede å få framsnakke klodens innpå ti millioner arter, og oppleve å bli hørt.

– Hva skulle du ønske lå under juletreet i år?

– Mitt ønske for det nye året? At vi vil bruke lærdommen fra koronaåret – om at vi mennesker kan omstille oss raskt når vi forstår at noe dyrebart står på spill – til å forme et samfunn der vi tar hensyn til, og spiller på lag med naturen.

– Hva gleder du deg til i 2021? 

 – Å starte opp et stort nytt forskningsprosjekt som vi nettopp fikk innvilget – om skog, artsmangfold, skogbruk og karbonlagring, som del av et fantastisk team av kollegaer og partnere.

– Hvem fortjener ekstra ros i år. Og hvem bør skjerpe seg i 2021?

 – Jeg vil gjerne heie ekstra på studentene, særlig de som var ferske på nytt studiested dette rare året. Mange av dem fikk en tøff og ensom studiestart. Jeg gleder meg til vi er tilbake til fysisk undervisning og kan se hverandre på ordentlig igjen.

Politikerne som ikke har skjønt at vi må sikre naturen om vi skal sikre vår egen velferd, bør skjerpe seg. Snarest.

– Har du et nyttårsforsett? 

– Hehe, det samme som jeg har hatt i årevis: Å jobbe mindre på kvelder og i helger – og i stedet lese flere romaner, trene mer og tenne flere kaffebål i skogen.

Les også:

Født og oppvokst i akademia. Hvor mye har det å si?

– Det finnes definitivt akademikere som kunne tjent mer penger hvis de jobbet i næringslivet

Professor vil ha meir forsking på korleis vi kan slutte å øydeleggje verda

Ingeborg Høvik foran en kopi av Britta Marakatt-Labbas Historjá (originalen er på utlån). – Broderiet viser en sirkulær forståelse av tid og historie, der ånder, guder, gudinner og forfedre er med i nåtiden, sier hun.

Kunsthistoriker Ingeborg Høvik mener historien om Arktis må fortelles på nytt

UiO kobler forskere og kunstnere: – På en måte er kunst og vitenskap to sider av samme sak

– Gi forskere mer frihet

Norsk-ledet forskningsprosjekt skal løse Europas steinaldermysterier

På tide med tidsskrift?

Lukk meny