Flere nordmenn stoler på forskning etter korona
Annonse
Annonse

Flere nordmenn stoler på forskning etter korona

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. november 2020

Ni av ti nordmenn sier de har meget eller ganske stor tillit til forskning, ifølge Forskningsrådets måling.

Tallet har aldri vært så høyt siden Forskningsrådet gjorde denne målingen første gang i april 2019.

– Dette er veldig gode tall. Vi ser at koronasituasjonen har styrket oppslutningen om forskning og kunnskap, og det er bra, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.

Fakta
Kantar har gjennomført en befolkningsundersøkelse på vegne av Forskningsrådet.

1047 nordmenn svarte på undersøkelsen (responsrate på 41%).

De foregående målingene ble gjennomført i henholdsvis april, juni og november 2019, samt mars, april, mai, juni og september 2020.

Han sier at når folk stoler på forskningen, gir også koronatiltakene mer mening. Det kan gjøre det lettere å slå ned på smitten.

– Samtidig er det viktig at folk ikke stoler blindt på det de leser. Det finnes nok av krefter som forsøker å spre usannheter forkledd som forskning, sier statsråden, og understreker at det er viktig at folk er kritiske til det de leser.

Stoler mest på helsepersonell, minst på journalister

Forskningsrådet har fulgt nordmenns holdninger til forskning nøye under koronapandemien. Dette er femte gang siden mars i år at de gjennomfører undersøkelsen.

I novembermålingen er helsepersonell og forskere fortsatt de gruppene folk flest har størst tillit til når de uttaler seg om koronasituasjonen i mediene, ni av ti nordmenn uttrykker tillit til disse gruppene.

Lavest tillit har journalister med 28 prosent.

Når politikere uttaler seg om koronaspørsmål i media, oppgir 48 prosent av de spurte at de har tillit til det som sies. Dette er et betydelig hopp opp fra 38 prosent ved forrige måling i september, men fortsatt under nivået for april hvor 53 prosent svarte de hadde tillit til politikernes uttalelser om koronasituasjonen.

87 prosent av de spurte undersøkelsen uttrykker tillit til den jobben som forskerne gjør.

I alle de tidligere målingene til Forskningsrådet har folk med høyere utdanning hatt høyere tillit til forskning enn de med lavere utdanning. Forskjellen har vært på mellom 10 og 20 prosent.

I denne siste målingen, er imidlertid dette gapet på bare fem prosent. Dette har sammenheng med art tilliten til forskning øker mest blant de med lavere utdanning.

Stoler på forskning som strider mot egne holdninger

Befolkningen er fortsatt noe mer skeptisk til om all kunnskap om koronaviruset blir delt. 64 prosent sier de har meget eller ganske stor tillit til at forskerne formidler all informasjonen de har om koronaviruset.     

I et nytt spørsmål ble respondentene spurt om viljen til å akseptere dokumenterte forskningsresultater, selv om disse strider mot egne holdninger og egen overbevisning.

Samlet var det 75 prosent som sier de gjør dette.

Men her er det en klar forskjell mellom personer med lavere og høyere utdanning: 66 prosent av de med lavere utdanning oppgir at de aksepterer forskningsresultater som utfordrer egne holdninger og overbevisning. 80 prosent av de med høyere utdanning svarer det samme.

Administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen synes det er gledelig at såpass mange aksepterer resultater som går på tvers av egne holdninger.

 – Det betyr selvsagt ikke at man nødvendigvis endrer egne holdninger eller egen overbevisning som følge av dette, men det indikerer at mange nordmenn aksepterer at etablert forskningsbasert kunnskap bør ligge til grunn for samfunnsutviklingen, sier Røttingen.

67 prosent sier at de vil la seg vaksinere

Tallene viser videre at oppfatningen om at vaskeriner er trygge, holder seg stabilt på et høyt nivå. 85 prosent er helt eller ganske enige i det.

I november oppga 67 prosent at de ville la seg selv og sine nærmeste vaksinere når forskerne «får en klar vaksine mot korona». Dette er lavere litt høyere enn september (64 prosent), men lavere enn april (72 prosent).

Muligheten for at en ny vaksine kan ha uheldige og ukjente bivirkninger og ønske om å vente til vaksinen «er trygg», ble oftest trukket frem som årsaker til at man ikke vil la seg vaksinere.

I de åpne kommentarene trekkes det også i enkelte tilfeller fram at man ønsker at andre i mer risikoutsatte grupper bør prioriteres.

Les også: