For første gang på fem år, gikk antallet doktorgrader ned i fjor. Pandemien får skylden.
LUKK

For første gang på fem år, gikk antallet doktorgrader ned i fjor. Pandemien får skylden.

Av Julia Loge

Publisert 17. februar 2022 kl. 11:24

Her er oversikten over hvor mange doktorgrader som ble avlagt ved universitetene og høyskolene i fjor.

Prøveforelesning og disputas med kapper, instituttleder og opponenter, og avslutningen med doktorgradsmiddag og rause taler betyr mye for hver av de ferske doktorandene. Og i 2021 ble det avlagt 1603 nye doktorgrader i Norge, ifølge ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). De aller fleste riktignok digitalt, og kanskje uten disputasmiddag utenfor kohorten.

Avlagte doktorgrader bety også mye for institusjonene. Høgskulen i Volda fikk sin første egen disputas i februar 2021. Og Høgskulen på Vestlandet som gikk opp fra én disputas i 2019, til seks i 2020 og videre til 10 i 2021. De styrer inn mot universitetssøknad om et års tid. Nord universitet har også tatt seg inn etter en dupp ned til 18 disputaser i 2020. Nå kan de puste lettet ut over at 28 avhandlinger ble godkjent og disputert over i 2021.

Men selv om både HVL, Oslomet, BI og Nord universitet hadde solid økning i avlagte doktorgrader, falt det samlede tallet med to prosent. Se tallene for hver enkelt høyskole og universitet nederst i saken.

Koronakonsekvenser på labben

­– Det er egentlig i 2021 at pandemien har fått størst konsekvens for oss, sier Merete Vadla Madland, prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Senterleder Merete Vadla Madland ved UiS Foto: Carina Johansen
Merete Vadla Madland er prorektor for forskning ved UiS Arkivfoto: Carina Johansen

2020 var et rekordår i antall disputaser for UiS, og det bidrar også til at fallet er stort, hele 30 prosent.

­– Frem til og med mai ble det gjennomført omtrent like mange disputaser som første halvår i 2020. Men fra og med juni falt antallet, og det tok seg ikke opp utover høsten, forteller Madland.

Hun bekrefter dermed inntrykket fra i høst, da det så ut til å bli nok et rekordår.

Den største nedgangen er ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, der mange bruker eksperimenter og laboratorier i forskningen. Flere som skulle disputert i fjor ble forsinket fordi laboratoriene en stund var helt stengt og i tillegg var det vanskelig å få tak i nødvendig utstyr. I tillegg var det utstyr som var ødelagt.

– Pandemien førte også til mangel på reservedeler og innreiserestriksjoner for de som skulle reparere disse sentrale analyseinstrumentene, forteller Madland.

Det kom på toppen av utfordringer med hjemmekontor, barn som måtte være hjemme fra skole og barnehage, problemer med datainnsamling i felt og med tilgang til dataressurser. Likevel er ikke Madland bekymret, for hun mener UiS har gjort mye for å ivareta stipendiatene sine, og viktigst av alt

­– Flere som har fått forlengelse skal disputere i løpet av våren, så i første halvår 2022 blir det en god økning i disputaser, sier Mandland.

Skal undersøke sykemeldinger og frafall

Også Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo har merket et stort fall, fra 60 disputaser i 2020 til 44 i 2021. Nå skal de grave mer i årsakene.

­– Jeg liker det ikke, men det er ingen katastrofe, sier Tore Nilssen, som er prodekan for forskning og ansvarlig for fakultetets doktorgradsprogram.

­– Det kan være et sammenfall av flere uheldige omstendigheter, inkludert koronaen. Det er langtidsvirkningen som er vanskelig å få oversikt over, tallene sier ingenting om hvor mange som har sluttet eller hatt lange sykemeldinger, eller som kommer til å disputere nå snart, sier Nilssen. Han tror også at det er de som nettopp hadde begynt på doktorgraden da pandemien kom, som er hardest rammet, og forteller om en fortvilet stipendiat som begynte høsten 2019 og bare så vidt kom i gang før pandemien satte alt på vent. Derfor tror han også at koronaeffekten kan sitte igjen i både ett og to år framover.

 Avlagte doktorgrader i 2021Endring fra 2020
Høgskulen på Vestlandet1067 %
Oslomet – storbyuniversitetet4958 %
Handelshøyskolen BI1157 %
Nord universitet2856 %
Norges handelshøyskole1731 %
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet8630 %
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet13112 %
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet4152 %
Universitetet i Bergen2451 %
Norges idrettshøgskole110 %
Universitetet i Sørøst-Norge27-7 %
Universitetet i Agder44-14 %
Universitetet i Oslo428-14 %
Høgskolen i Innlandet21-16 %
Universitetet i Stavanger52-30 %
Andre*28-46 %
Sum alle1603-2 %
*Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda og Kunsthøgskolen i Oslo hadde under ti disputaser hver i 2021.
  • Les også: