Av Kåre Berge, pensjonert professor fra NLA Høgskolen
Publisert 22. juni 2021 kl. 13:01
Fem lærere på NLA Høyskolen har et innlegg i Forskerforum hvor de, uten å nevne mitt navn, ønsker å korrigere det jeg har sagt til forumet, om begrensninger av den akademiske friheten ved institusjonen. Det gjør de ved å opplyse oss om at de aldri har opplevd restriksjoner på sin akademiske virksomhet.
Jeg betviler ikke deres erfaring av forholdet. Samtidig har ingen av disse noensinne utfordret høyskolens verdidokument. Ingen av dem har ytret uenighet med NLAs syn på homofilt samliv. Slik bekrefter de mitt anliggende. Det de sier, beviser kun det de selv sier: De fem har ikke opplevd restriksjoner.
Da jeg var leder av Forskerforbundets lokallag, var jeg derimot opptatt av å gi rom til dem som faktisk har, eller skulle ønske, å utfordre enkeltpunkter i høyskolens verdidokument, og være solidarisk med
disse. Den akademiske friheten må være allmenn. Dersom vi skal dra konsekvensen av deres innlegg, kan man stille følgende spørsmål: Skal akademisk frihet og mangfold bare gjelde så lenge man ikke utfordrer skolens
homofilisyn? Gjelder friheten kun for dem som gjennom prøvning ved ansettelse, er
funnet å mene det rette i aktuelle enkeltsaker?
Som kjent, handler akademisk frihet om mer enn direkte forbud mot å publisere. Det handler om å skape et miljø for mangfold og fri debatt om alle forhold som ligger inn under fagene, uavhengig av hva eierorganisasjonene bak NLA måtte mene omenkeltsaker. Fra medieoppslag kjenner vi derimot til at to søkere til stillinger ble avvist ut fra deres forhold til ett spesifikt punkt, spørsmålet om likekjønnet samliv.
Generalsekretærene for tre av eierorganisasjonene gjorde det klart (i Vårt Land 5.12.2019) at de ønsker å bestemme hva lærerne skal formidle i samlivsspørsmål (seksualitet, homofili).
Det har alltid vært slik fra tid til tid, at noen av eierne av NLA har ønsket å styre hva institusjonen skal mene i aktuelle enkeltsaker. Historisk var ikke dette en alvorlig trussel mot den akademiske friheten så lenge det fantes interne og faglige «buffere» i form av et sterkt lærerråd og en valgt rektor som hadde lojalitet mot lærerrådet. Begge disse bidro til å balansere eiernes styringsvilje i faglige enkeltsaker opp mot
lærernes faglige frihet. Senere har man gått over til en styringsmodell uten lærerråd
og med ansatt rektor. Ansatt rektor er nå eneste interne buffer for akademisk frihet mellom ansatte og eierne. Alle andre interne organer er bare rådgivende.
At dette svarer til en tendens i hele UH-sektoren, gjør ikke saken lettere. De fem gir aktiv støtte til rektors påstand om at både NLA-systemet og han selv fremmer akademisk frihet. Det viser seg imidlertid at denne friheten er begrenset, i hvert fall i spørsmålet om homofilt samliv.
Med utgangspunkt i sine egne fag har to lærere på NLA kritisert høyskolens diskriminering av skeive. Rektor Sødal har offentlig uttrykt at dette er et angrep på høyskolens grunnlag og formål (Khrono 25.02.21). I tilsettingsdokumentene kan slik kritikk føre til oppsigelse. Rektor gjør dermed fagbasert systemkritikk og grunnlagskritikk til et spørsmål om lojalitet, i hvert fall hvis denne kritikken fremføres offentlig. I tillegg forbeholder høyskolen seg retten til å utelukke søkere som forsvarer homofilt samliv, eller slike som selv lever i likekjønnede forhold. Da er det kanskje ikke så vanskelig å forsvare den akademiske friheten, når man kan utelukke uenighetspersoner.
Les også:
