– Spennende med ansatt rektor
Annonse
Annonse

Strukturmeldingen:

- Spennende med ansatt rektor

Av Elin Rekdal Müller og Aksel Kjær Vidnes

Publisert 27. mars 2015

Selv rektorer som har blitt valgt ser klare fordeler med ansatt rektor og ekstern styreleder.

--spennende-med-ansatt-rektor


Curt Rice er nylig ansatt som rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han syns forslaget om tilsatt rektor og ekstern styreleder er spennende. – Man får en kompetanse inn som forhåpentligvis kan styrke institusjonens posisjon, sier han.

--spennende-med-ansatt-rektor


Torunn Lauvdal tror ikke reaksjonene på forslaget om å endre ledelsesmodell vil bli like store som for ti år siden.

Fakta
  • Den normale styringsmodellen etter universitets- og høgskoleloven er valgt rektor, som også er styreleder.
  • Stadig flere institusjoner har i dag tilsatt rektor, og Kunnskapsdepartementet peker da ut ekstern styreleder.
  • Regjeringen har i strukturmeldingen foreslått at tilsatt ledelse skal være hovedmodell.

– En ny tid er i emning.

Det mener SV-politiker Torgeir Krag Fylkesnes om at regjeringen foreslår ansatt rektor og ekstern styreleder som hovedmodell for ledelse i universitets- og høyskolesektoren (UH).

Forslaget ble presentert i stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» som blir lagt frem i sin helhet fredag 27. mars. Fylkesnes sier at forslaget bidrar til en forvitring av universitetsdemokratiet og at rektor vil ha mindre legitimitet blant de ansatte. Men flere rektorer Forskerforum.no har snakket med, mener det ikke nødvendigvis er feil utvikling.

– Jeg personlig stemte for at vi skulle gå over til ansatt rektor. Etter å ha sittet som rektor i åtte år, tilsier min erfaring at det er riktigere å tilsette rektor, og ha en ekstern styreleder. At det nå blir normalmodellen, syns jeg er positivt, sier rektor Torunn Lauvdal ved Universitetet i Agder.

– Blir ikke store reaksjoner

Ordningen med valgt rektor som hovedmodell ble også foreslått endret for ti år siden, i forbindelse med revisjon av universitets- og høyskoleloven i 2003-05. Den gang ble det store protester mot å endre ledelsesmodell.

– Hvordan tror du reaksjonene vil bli denne gangen?

– Jeg vet ikke, men hvis du ser bildet nå, er det flere og flere som går over til ansatt rektor. Universitetet i Nordland, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og NTNU har det, og en rekke av høyskolene. Jeg tror ikke det blir så store reaksjoner på det denne gangen, sier Lauvdal.

– Kan styrke institusjonens posisjon

Professor ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet (UiT), Curt Rice, er nettopp tilsatt som rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus fra 1. august i år. Han er også positiv til forslaget.

– Du kommer fra et universitet med valgt rektor og er nå selv ansatt som rektor ved HiOA. Hva syns du om at regjeringen går fra valgt til ansatt rektor som hovedmodell?

– Det er spennende. Det er noe som Kristin Clemet foreslo i sin tid, men som ikke kom helt igjennom. Det jeg syns er veldig spennende med tilsatt rektor er at man får en ekstern styreleder. Man får en kompetanse og ressurs inn i institusjonen på toppnivå, som rektor kan bruke som sparringspartner, og som forhåpentligvis kan styrke institusjonens posisjon, sier han til Forskerforum.no.

Rice er ikke enig i med Torgeir Knag Fylkesnes at universitetsdemokratiet forvitrer som følge av regjeringens forslag.

– Vi har masse demokrati på universitetene, og sterke tradisjoner for det. Vi har valg for representanter til styrene, vi har gode ledere som kjører prosesser der mange får anledning til å spille inn underveis. Jeg er overhodet ikke bekymret for at man klarer å ivareta den demokratiske tenkningen, sier Rice.

– Fusjoner kan tale for tilsatt rektor

Rektor Anne Husebekk ved UiT hilser debatten om ledelsesmodell velkommen.

– Det er flott, men overraskende, at meldingen inneholdt en klar anbefaling om ledelsesstruktur. Det finnes gode argumenter for valgt rektor, men det finnes også veldig gode argumenter for å tilsette, sier hun og forventer at dette vil bli diskutert ved UiT nå. Men hun understreker:

– Jeg har ikke konkludert på hva som er best.

De kommende fusjonene i sektoren kan rettferdiggjøre ordningen med ansatt rektor, mener hun.

Ved tilsatt rektor utnevner departementet styreleder, og da må man håpe departementet gjør et godt valg.

– Før forrige rektorvalg tok vi også diskusjonen og da var det styreflertall for å fortsette med valgt rektor, men det kan tenkes at forutsetningene er endret.  Når det nå foregår fusjoner og reglene for valg av rektor er slik som ved UiT – at man velger blant professorene, har de små innfusjonerte institusjonene mindre mulighet til å få inn sine kandidater, påpeker Husebekk.

­– Er situasjonen annerledes nå enn for ti år siden

– Jeg tenker på min situasjon som valgt rektor nå, hvor jeg både skal lede et rektorråd som skal lede fusjonen og samtidig være universitetsstyrets leder. Det kan være litt komplisert med begge rollene.

Kombinasjonsløsning?

Husebekk peker samtidig på at det finnes muligheter for å kombinere de to modellene: man kan ha både rektorvalg og ansettelse. Det sikrer også at man har et solid mandat blant de ansatte.

– Det finnes hybridløsninger man kan tenke seg vil fungere bedre, slik som ved NMBU, med valgt rektor tilsatt av styret og ekstern styreleder, sier Husebekk.

– Hva med frykten for universitetsdemokratiet?

– Det er veldig trygt å ha et solid flertall blant ansatte og studenter bak seg som rektor. Det er en fordel å ha et program, ha kjørt en valgkamp og blitt valgt på det programmet. Det er både forpliktende for den som blir valgt og relativt trygt. Man føler man har universitetet i ryggen i veldig stor grad. Utfordringen er å være styreleder samtidig som man er rektor.  Man må diskutere om det er ideelt eller ikke.

Mer avhengig av KD

Husebekk påpeker at ordningen med ansatt rektor også medfører at Kunnskapsdepartementet (KD) bestemmer ekstern styreleder, noe som gjør institusjonene mer sårbare.

– Når man har valgt rektor, vet man dessuten hvem som blir styreleder. Ved tilsatt rektor utnevner departementet styreleder, og da må man håpe departementet gjør et godt valg. Det har ikke institusjonen noen innflytelse på, sier Husebekk.

– Man må håpe at det er en vennligsinnet person. I Nord-Norge er vi vant til å måtte stå på kravene og man kan tenke seg at en ikke så Nord-Norge-vennlig person ikke ville tilføre universitetet tilstrekkelig tyngde. Det ville være betenkelig, mener hun.

Regjeringen går også inn for å endre universitets- og høyskoleloven slik at KD skal oppnevne alle eksterne styremedlemmer. Dette gjelder i dag kun for universitetene. Kristian Mollestad i Forskerforbundet uttalte til Forskerforum.no at dette, sammen med at ansatt rektor skal være hovedmodell, gir departementet mer tydelig makt. Curt Rice er enig i at det kan være uheldig.

– Det er ikke bare enkelt. Vi er avhengig av et kjempegodt samarbeid med regionen. Det vil samtidig overraske meg veldig om ikke departementet tenker regionalt i utvelgelsen av styremedlemmer, sier Rice.