Publisert 12. oktober 2021 kl. 10:36
Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste statsbudsjett. Regjeringen forslår å bruke 42,7 milliardar kroner på forsking og utvikling (FoU) over statsbudsjettet neste år.
For syvende året på rad utgjør FoU i statsbudsjettet over 1 prosent av BNP, og blir anslått å utgjøre 1,07 prosent neste år, ifølge pressemeldingen fra regjeringen.
Som ventet, blir den såkalte ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) videreført. Det blir et flatt kutt hos de statlige virksomehetene på 0,5 prosent. Det innebærer et kutt på 203,6 millioner til universiteter og høyskoler.
Universitetene og høyskolene får i tllegg et samlet kutt på 35 millioner kroner, «for å finne rom for andre satsingar over Kunnskapsdepartementets budsjett», som det heter i forslaget.
Dessuten mener regjeringen at vi vil reise mindre etter korona. De kutter 74 millioner kroner til universitene og høyskolene «som følge av at regjeringa vurderer at covid-19-pandemien har gitt staten høve til å redusere reiseomfanget på kort og lang sikt».
Det hadde allerede kommet noen lekkasjer om store byggeprosjekter ved universitetene som regjeringen vil gi penger til.
Her er noen satsinger:
Nord Universitet vil få nybygg for Fakultet for biovitenskal og akvakultur, og de eksisterende lokalene for Fakultet for sykepleie- og helsevitenskap blir bygd om. I statsbudsjettet foreslår regjeringen en startbevilgning på 110 millioner kroner til Blått bygg, samt 10 millioner til utstyr. på 110 millioner kroner til Blått bygg, samt 10 millioner kroner til utstyr.
Arbeidet med det det nye livsvitenskapsbygget på Gaustad i Oslo fortsetter. Nå er det klart at bygget blir utvidet for å gi plass til deler av Oslo universitetssykehus.
I 2022-budsjettet foreslår regjeringen å bruke 948 millioner kroner (inkludert utstyr) til videre arbeid med prosjektet.
Regjeringa foreslår en kostnadsramme for byggeprosjektet på 11 974 millioner kroner
I september ble det klart at det nye livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo vil koste fem milliarder mer enn planlagt. Bygningen, som blir landets største universitetsbygg, skal bestå av forskningsmiljøer innen helsefag, kjemi og farmasi.
Det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy blir tre ganger større enn bygget som står i dag og skal etter planen stå ferdig i 2025.
– Vi må sikre at skattene fra vikingtiden blir tilgjengelige for generasjonene som kommer. Derfor må vi rehabilitere og bygge nytt på Bygdøy. Arbeidet med det nye vikingmuseet er allerede godt i gang og vi foreslår å bruke 378 millioner på dette prosjektet neste år, sier Asheim.
Prosjektet har en total kostnadsramme på cirka 2,5 milliarder kroner, inkludert utstyr.
Regjeringen foreslår oppstart for byggeprosjekt og utstyr for Ocean Space Centre, med kostnadsramme på 4 302 og 4 312 millioner kroner.
NTNU vil bli den største brukeren av anlegget.
Regjeringen viderefører forprosjektet med å samle campus på NTNU. Den foreslår å bruke 365 millioner på dette prosjektet i 2022.
En annen stor satsing Solberg-regjeringen fremhever er fleksibel utdanning. De skriver at de foreslår de et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre. Dette skal bidra til at flere får tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet.
I distriktsprogrammet vil regionale aktører, i samarbeid med en utdanningsinstitusjon kunne søke om støtte til å få de utdanningstilbudene de har behov for.
Studiesentre og lignende kan søke om støtte til prosjekter og aktiviterer som de utvikler sammen med en fagskole, høyskole eller et universitet.
Regjeringen foreslår å bruke 149,5 millioner kroner på fleksibel utdanning. Det er nesten 50 millioner kroner mer enn i 2021. Beløpet inkluderer pengene til distriktsprogrammet og ordningen for studiesenter.
Som en del av Utdanningsløftet 2020 ble det opprettet 4 000 nye studieplasser ved universitetene og høyskolene i landet. Utdanningsløftet innebar ekstra studieplasser innen utvalgte fagområder i forbindelse med koronakrisen.
I forslaget til statsbudsjett for neste år vil universitetene og høyskolene kunne ta opp et tredje kull med studenter, skriver regjeringen.
– De siste årene har det vært flere som søker seg til høyere utdanning. Når vi har brukt penger på nye studieplasser, har det vært viktig for oss at plasene går til fagområder vi vet det er stort behov for kompetanse i fårene fremover. Derfor har vi prioritert å utdanne flere lærere, helsearbeidere og mennesker med IKT-kompetanse, sier Asheim.
