Publisert 26. august 2020 kl. 00:00
Koronapandemien går hardt utover mange studenters psykiske helse, skal vi tro en ny amerikansk undersøkelse der 45 000 studenter ved ni amerikanske forskningsuniversiteter deltok.
– Det er svært alarmerende at så mange studenter sliter med psykiske problemer, sier Igor Chirikovc, direktør ved Student Experience in the Research University (SERU) til Nature.
Det er SERU, som er et samarbeidsprosjekt mellom UC Berkeley og University of Minnesota Twin Cities, som har gjennomført undersøkelsen.
– Pandemien har tydeligvis hatt stor påvirkning, sier Chirikovc.
I undersøkelsen, som ble gjennomført fra 18 mai til 20. juli, svarte studenter og ph.d.-kandidater på spørreskjemaer for å identifisere mulige symptomer på depresjon og angst.
Ifølge undersøkelsen viste 32 høyeregradsstudentene (master- og ph.d.-studenter) symptomer på depresjon.
39 prosent av alle studentene viste symptomer på angst.
Det betyr at det har vært en stor økning i utbredelsen av depresjon og angst siden koronaen tvang universitetene til å stenge dørene, innføre fjernundervisning og studentene til å holde avstand til hverandre. For da de samme spørsmålene ble stilt i 2019, var det 15 prosent av høyeregradsstudentene som hadde symptomer på depresjon. 26 prosent viste symptomer på angst.
For depresjon har det altså vært mer enn en dobling, mens andelen med symptomer på angst har økt med 50 prosent.
De med mest angst og depresjoner var imidlertid ph.d.-studentene. 43 prosent viste i 2020 tegn på depresjoner, og 36 prosent på angst.
– Pandemien har utløst så mye usikkerhet, og det er det angst handler om, forklarer helseforsker Sarah Lipson ved Boston University, som er medansvarlig for en årlig undersøkelse om studenters psykiske helse.
Hun sier at studenter under pandemien kan oppleve at det er vanskelig å tenke på fremtiden. Unge mennesker opplever «håpløshet», forteller hun.
Direktør Igor Chirikov ved SERU, som har gjennomført studien, understreker at metoden de har brukt ikke kan brukes til å diagnostisere pasienter. Spørreskjemaene brukes ofte i kliniske sammenhenger for å identifisere personer som kan trenge profesjonell hjelp. Men resultatene kan si noe om trender og utvikling over tid.
Han sier at den store økningen fra 2019 til 2020 tyder på at universitetene må prioritere å ta tak i de psykiske helseproblemene. SERU kommer også med en rekke anbefalinger, blant annet å styrke psykologitjenesten ved universitetene.
Studien fant også forskjeller mellom fagfelt. Depresjon var mest utbredt blant studenter innen naturvitenskapelige fag, og tegn på angst vanligst blant de som drev med biomedisinsk forskning. Ifølge Chirikov kan dette handle om at mange studenter innen disse feltene har manglet tilgang til utstyr og laboratorier etter at universitetene stengte ned.
Funnene kan også tyde på at digital undervisning skaper problemer for mange. Av de rundt 5 prosent høyere gradsstudentene som sa de ikke tilpasset seg godt til fjernundervisning, var det rundt 60 prosent som viste symptomer på angst.
Undersøkelsen viser ingen kjønnsforskjeller for depresjon. Men kvinner viste i større grad enn menn tegn til angst, 42 prosent mot 33 prosent. Dessuten var psykiske problemer mer utbredt blant studenter med lav inntekt og latinamerikansk bakgrunn. Dessuten viste det seg at 49 prosent de homoseksuelle studentene og 59 prosent av de biseksuelle hadde psykiske problemer, som altså er langt høyere enn gjennomsnittet.
Fakta om undersøkelsen:
Les også:
