Studentene drikker mer, leser mindre og har oftere psykiske problemer

Av Jørgen Svarstad

Publisert 6. september 2018

Mange studenter gjør alt de kan for å ikke skuffe foreldrene.

Onsdag ble Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot 2018) , der over 50 000 studenter har deltatt, lagt frem.

Den har flere nedslående funn om studenters psykiske helse, noe som fikk en god del oppmerksomhet i media. Blant annet viser undersøkelsen en stor økning i studenter med alvorlige psykiske plager.

Undersøkelsen har spørsmål om alt fra mobbing og trakassering, til hvor mange timer studentene sover om natten og deres forhold til rusmidler og trening.  Den ble også gjennomført i 2010 og 2014. Dermed er det mulig å se utviklingen over tid.

Fakta

Shot 2018

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (Shot) kartlegger studentenes helse og trivsel.

162.512 norske heltidsstudenter i alderen 18 - 35 år ble invitert til å svare på undersøkelsen.

50.054 studenter både o Norge og i utlandet svarte. Det gir en svarprosent på 31.

Blant deltakerne i årets undersøkelse er 69,1 % kvinner og 30,7 % menn, mens 0,2 % oppgir annen kjønnsidentitet.

Datainnsamlingen ble gjennomført på internett i perioden fra 6.februar til 5.april 2018.

På oppdrag fra studentsamskipnadene SiO, Sit, og Sammen er undersøkelsen i 2018 utført av Folkehelseinstituttet (FHI).

Forskerforum har plukket ut noen av de viktigste eller mest interessante funnene fra undersøkelsen. Her er de:

Mange studenter gjør alt de kan for å ikke skuffe foreldrene

For første gang måler undersøkelsen perfeksjonisme. Mange studenter scorer høyt her. De ble bedt om å ta stilling til seks ulike utsagn.

For eksempel sa halvparten at de alltid eller svært ofte hadde veldig høye mål for seg selv.

Hver tredje sa at de alltid eller svært ofte gjør alt de kan for å ikke skuffe foreldrene.

30 prosent mener at bare de beste resultater er godt nok.

De yngste studentene er oftere perfeksjonister enn de eldre, og kvinner scorer svakt høyere enn menn.

Flere overvektige studenter

Det har vært en markant økning i andelen overvektige studenter. Nå er 32 prosent overvektige, mot 26 prosent i 2014 og 23 prosent i 2010.

Særlig har det vært en økning i overvekt eller fedme blant kvinnelige studenter de siste fire årene. Men flere mannlige enn kvinnelige studenter er overvektige.

Generelt sett trener studenter relativt mye. Nesten syv av ti trener to til tre ganger i uken. Men andelen har sunket noe de siste årene. Fire prosent trener aldri.

Over 1500 studenter sier de har blitt mobbet av ansatte

Mobbing er nok et mindre problem i høyere utdanning enn i skolen. Men fem prosent av studentene opp (2635 stykker) sier likevel at de har blitt mobbet av medstudenter de siste månedene.

Tre prosent (1572) av studentene sier de har blitt mobbet av ansatte ved utdanningsinstitusjonen.

Fire prosent sier de har mobbet selv.

Kvinner mobber tydeligvis mer enn menn. Det er en dobbelt så mange kvinner som sier de har vært med å mobbe andre medstudenter som menn. Men blant mobbeofrene, er det ikke slike kjønnsforskjeller.

Utenlandsstudentene og studenter i Nord-Norge er de som oftest sier de har blitt utsatt for mobbing. Utenlandsstudenter har over dobbelt så stor sannsynlighet som andre for å bli mobbet av ansatte, ifølge deres egne svar.

I tillegg sier hver fjerde student at de ha opplevd seksuell trakassering. Les mer om dette her. 

30 prosent av kvinnene sier de er avhengige av sosiale medier

Studenter bruker i snitt syv timer foran skjermen (datamaskin, TV, mobil, nettbrett osv.). Hele 28 prosent bruker mer enn ti timer.

Så å si alle studenter bruker sosiale medier i noen grad (99,7 prosent). Facebook er størst blant studentene (97%) fulgt av Snapchat (93%), Messenger (90%) og Instagram (80%). De yngste studentene bruker sosiale medier mest.

En del studenter oppgir problemer knyttet til sosiale medier, og dette gjelder spesielt kvinner.

30 prosent av kvinnene sier de opplever at de er avhengige av sosiale medier, mot 17 prosent av mennene.

15 prosent sier at andres statusoppdateringer gjør at de føler seg mindre fornøyde med sitt eget liv.

36 prosent mener at sosiale medier tar bort fokus fra viktigere ting.

92 prosent av alle studenter sier de bruker sosiale medier etter leggetid.

Alkohol: Flere studenter i risikosonen

Ni av ti studenter drikker alkohol. De siste årene har det blitt noe flere studenter som drikker to til tre ganger i uken, 14 prosent sier nå at de gjør dette.

Det virker også som studentene drikker noe mer hver gang de drikker enn tidligere.  Det er flere som drikker mellom fem og ni alkoholenheter (53%) i 2018 enn i 2014 (49%).

En høy andel studenter (44%) viser risikofylt eller skadelig alkoholforbruk, fastslår rapporten. Det er markant flere menn enn kvinner som har et usunt forhold til alkohol.

Hele 52 prosent av studentene mener det drikkes for mye i studentmiljøet. Seks av ti studenter etterlyser flere alkoholfrie tilbud.

Narkotika: En betydelig økning

«De siste årene har det vært en betydelig økning i andelen studenter som rapporter å ha brukt narkotika», fastslår rapporten. Økningen har skjedd gradvis, og har vært synlig hos begge kjønn. I 2010 var det 22-23 prosent som sa de hadde prøvd narkotika, mot 27 prosent i 2018. Det er klart flere mannlige enn kvinnelige studenter. 27 prosent av mennene har prøvd narkotika det siste året.

Cannabis er det vanligste stoffet. 15 prosent av norske studenter har prøvd hasj eller marijuana.

Undersøkelsen viser også at hver fjerde student mener at cannabis bør bli lovlig for personer over 18 år.

49 prosent av mennene i undersøkelsen tror det er liten eller ingen risiko forbundet med å bruke cannabis en til to ganger i uken.

Nesten ingen røyker daglig lenger

Det er stadig færre studenter som røyker daglig, nå er andelen på 1,7 prosent. Men andelen som røyker av og til har steget fra seks prosent i 2014 til ni prosent i 2018, og økningen har vært størst blant menn.

20 prosent av studentene snuser daglig, og andelen har steget jevnt siden 2010.

Kvinner er mest engstelige for eksamen

14 prosent sier at de plages svært mye av eksamensangst, mens 30 prosent plages en del. Kvinner er klart mer rammet av dette enn menn. Den vanligste konsekvensen av eksamensangst er at studentene gjør det dårligere på eksamen enn forventet.

Mange studenter føler seg trøtte

Alt i alt oppgir åtte av ti studenter at de har god eller svært god helse. Flere kvinner enn menn sier de har god helse.

Følelse av trøtthet og lite energi er den vanligste helseplagen, som oppgis av nesten halvparten av de som sier de har hatt helseplager den siste uken. Deretter følger søvnproblemer (25%).

I snitt sover studentene 7 timer og 24 minutter i døgnet. Men nesten hver tredje student rapporterer om symptomer som tilsvarer de formelle kriteriene på en diagnose på insomni. Dette innebærer at de har problemer med å sovne eller våkne og er trøtte på dagtid minst tre dager i uken, i en varighet på minst tre måneder.

Bruker mindre tid på studiene

Studentene oppgir i gjennomsnitt at de brukte 24 timer på studiene uken før undersøkelsen ble gjennomført. Dette er en klar nedgang fra 2014, der studentene i gjennomsnitt brukte 27 timer på studiene. Det er ingen klare kjønnsforskjeller.

Får endene til å møtes

Studentene har vanligvis ikke problemer med å få endene til å møtes.

48 prosent av studentene sier at de aldri det siste året har hatt problemer med å klare de løpende utgiftene, for eksempel til mat, transport og bolig. 45 prosent sier de har opplevd dette sjelden eller av og til, og 8 prosent har opplevd det ofte.

Likevel oppgir 38 prosent at de siste år ville hatt problemer med å klare en uforutsett utgift på 5000 kroner.

Det kan virke som studentene har noe mer stabil økonomi enn i undersøkelsen i 2010 og 2014: Flere ville klart en uforutsett utgift og færre har problemer med løpende utgifter.

Og selv om undersøkelsen ikke sier noe om årsaken, virker det relevant å nevne her:  64 prosent av studentene går ikke til tannlegen. Kun 27 prosent går til tannlegen minst en gang i året

De fleste studenter har hatt inntektsgivende arbeid siste år. Bare 13 prosent har hatt liten eller ingen inntekt (under 10 000 kroner).

Mener Trondheim er den beste studentbyen

Studentene virker fornøyde med byen de studerer og hvordan de har blitt mottatt. Nesten åtte av ti er fornøyde med studiebyen og studiestedet totalt sett, og nesten ni av ti sier de har blitt godt mottatt på studieprogrammet.

Trondheim er den beste studentbyen, skal vi tro studentene. 91 prosent av studentene her sier de alt i alt er fornøyde med byen. Deretter følger Bergen (87 prosent).

Nesten ni av ti føler seg godt mottatt på studieprogrammet sitt.

6 av 10 studenter oppgir at de er fornøyde med undervisningen, mens det er lavest tilfredshet med tilbakemeldinger på egen læring, hvor knappe 3 av 10 svarer at de er fornøyde.

Noen få studenter bruker «prestasjonsdop»

2677 studenter, eller 5 prosent, oppgir å ha brukt prestasjonsfremmende legemidler i studietiden.

Det høres kanskje mye ut. Men det viser seg at energidrikker og paracet regnes med, og dette er de mest brukte. 29 prosent av de som har brukt prestasjonsfremmende midler det siste året, har brukt koffeinpiller.

Seks prosent (ca. 130 personer) har brukt amfetamin og seks prosent har brukt betablokkere. Fem prosent har brukt modafinil, som blant annet brukes til behandling av narkolepsi.

I tillegg viser det seg at det er flere som bruker medikamenter ukentlig enn før. 40 prosent gjør dette, mot 31 prosent i 2010. Dette gjelder alle typer medikamenter, også antidepressiva, sovemedisiner og beroligende midler. Men smertestillende er det mest brukte.

Mange studenter er ensomme

Ni av ti studenter sier de har to eller flere fortrolige venner, og det er en svak nedgang i andelen med svakt sosialt nettverk. Likevel oppgir nesten en av fire at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med.

Flere har psykiske plager

Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager. Hver sjette student hadde alvorlige psykiske plager i 2010, mot hver fjerde i 2018. Økningen har skjedd hos begge kjønn, men er mer markant hos kvinner. Dette er i tråd med andre forskningsfunn i Norge og Skandinavia, som viser økning i psykiske plager hos spesielt jenter de siste årene.

I alt 16 prosent oppgir å ha en psykisk lidelse. Vanligst er depresjon (11,1%) og angst (10,1%).

En av fem har skadet seg selv med vilje

Omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje, og like mange har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv. Omfanget av selvskading er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter. Også selvmordstanker og selvmordsforsøk rapporteres noe hyppigere blant de kvinnelige studentene.

Les også: