– Studiestedene må ta mer styring over semesterstart
LUKK

Psykisk helse:

– Studiestedene må ta mer styring over semesterstart

Av Julia Loge

Publisert 26. november 2018 kl. 08:15

Obligatorisk oppmøte, mer faglig program og praktisk informasjon. Sånn kan studiestedene bidra til at færre studenter blir ensomme eller får psykiske plager.

Trond Høyvik falt ut av studiene på grunn av psykiske problemer. Når han ser tilbake på sitt første studieår, skulle han ønske informasjon om psykisk helse og helsetilbud var en fast del av velkomsten, slik at alle studentene fikk informasjon om hvor de kan henvende seg hvis de trenger hjelp.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, Shot, viser at 42 prosent av studentene rapporterer om psykiske plager, og at bare fire av ti av de med de mest alvorlige plagene, oppsøker hjelp. Sit – studentsamskipnaden i Trondheim, Ålesund og Gjøvik er én av samskipnadene som står bak undersøkelsen. Sits velferdsdirektør Espen Munkvik mener mye kunne vært gjort ved at universitetene og høyskolene tok mer styring over semesterstart og innførte pliktig oppmøte for å gjøre overgangen fra videregående lettest mulig og skape fellesskap.

– Det er roten til mye vondt når studenter ikke kommer inn i et miljø og blir sittende alene på hybelen. Hvis man klarer å få timet dette bedre fra starten av, tror jeg at vi kan berge flere, sier han.

Fakta
<

Viktige nettverk

Derfor rådet han også undervisere og veiledere til å kjenne til miljøet rundt studiestedet, slik at de kan tipse studenter om lag og foreninger der det er mulig å skape seg nye sosiale nettverk.

– Det er alltids en eller annen forening som driver med det studenten er interessert i allerede, enten det er fjelltur eller korsang, sier han.

Også for studieveiledere finnes det viktige nettverk, som de kan bruke når studentene trenger litt mer oppfølging. Veilederne kan bruke fagnettverkene til å utveksle nyheter, slik at alle vet hvordan det offentlige helsevesenet fungerer per dags dato. De kan også diskutere og tenke gjennom ulike scenarioer, slik at de er forberedt på forskjellige problemstillinger.

Tidssensitive studenter

Det første mange studieveiledere gjør når en student forteller om psykiske vansker, er å sjekke om studenten blir ivaretatt av noen. Hvis ikke, blir de oppfordret til å oppsøke studentsamskipnaden. Der tilbyr de samtaler med rådgivere eller psykologer. De kan også gi studenten henvisning videre til distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller til det kommunale helsevesenet.

– Spør du meg personlig, så er jeg opptatt av at studentene må komme raskt inn til oppfølging, for å komme seg ut av situasjonene de har viklet seg inn i, sier Erna Bragadottir, helsesjef i Studentsamskipnaden i Innlandet (Sinn).

Bragadottir forteller at studentsamskipnadens helseteam prøver å hjelpe studentene så raskt de kan, og i hvert fall innen 14 dager. Hun omtaler dem som «tidssensitive», siden de må få hjelp før de mister for mye av et semester og faller fra.

  • Leste du denne?: