Etter at streikene til Akademikerne og Unio ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd, har Unio krevd at LO ikke skal være part i Rikslønnsnemnda når tvisten behandles i høst.
Unio mente at det er uheldig at statens personaldirektør Gisle Norheim, som har forhandlet på vegne av staten, og LO Stats leder Egil André Aas, som var part i konflikten, har fast plass i Rikslønnsnemnda. LO-representanten og personaldirektøren har imidlertid ikke stemmerett.
– Personaldirektøren har vært regjeringens frontfigur, og kjenner godt til regjeringens standpunkt, som er sammenfallende standpunkt med LO. Rikslønnsnemnda er på ingen måte nøytral, sa forhandlingsleder for Unio stat, Guro Lind, til Forskerforum 5. juni.
I tillegg til de faste medlemmene vil partene i tvisten være representert med én representant hver.
I ettertid har Unio fått støtte fra Frp. Da bruken av tvungen lønnsnemnd skulle vedtas som lov i Stortinget tirsdag, fremmet partiet forslag om at «Stortinget ber regjeringen sikre en nøytral og upartisk rikslønnsnemndbehandling uten de faste, ikke-nøytrale medlemmene».
Men Unio og støttespiller Frp fikk det ikke som de ville. Loven om tvungen lønnsnemnd ble vedtatt, og Frps forslag fikk ikke flertall.
Kun Frp, Venstre og Pasientfokus stemte for forslaget.
Dermed må Unio og Akademikerne belage seg på at LO-representanten og statens personaldirektør sitter ved bordet når lønnsnemndssaken behandles i høst.
Frp uttalte dette i en pressemelding i forrige uke:
– Det fremstår som veldig alvorlig når et så stort fagforbund som Unio uttrykker mistillit til sammensetningen av Rikslønnsnemnda. Behandlingen av saker i nemnda er basert på tillit, uavhengighet og nøytralitet. Derfor bør Rikslønnsnemnda sammensettes uten LO og statens personaldirektør, som har sterke partsinteresser i saken, sa nestleder Hans Andreas Limi i pressemeldingen.
Høyre var uvanlig klare i sin støtte til de streikende, og Stortingsrepresentant Anna Molberg sa blant annet at «regjeringen har valgt å gjøre akkurat denne konflikten blodpolitisk». Partiet stemte likevel mot Frps forslag.
– Vi er ikke helt enige med Frp om at det nødvendigvis trengs endringer i nemnda. Samtidig tar vi Unios inntrykk på alvor, og vi ber regjeringen undersøke det og være på vakt rundt det, sier Molberg til Forskerforum.
– Samtidig må vi ha tillit til institusjonene vi har, og som er satt sammen etter loven. Det å gjøre endringer der basert på en påstand om at nemnda ikke er nøytral, er mistenkeliggjørende overfor de demokratiske institusjonene vi tross alt har.
Molberg sier at grunnen til at Høyre støttet Unio og Akademikerne er at diskusjonen om en eller to tariffavtaler har blitt politisk betent fordi regjeringen la føringer for forhandlingsresultatet allerede i 2022, da de sammen med SV sikret flertall om én felles tariffavtale.
– Er Stortingsvedtaket i 2022 noe mer politisk enn Høyres beslutning om å innføre to tariffavtaler i 2016?
– Ja, det mener vi. Det er stor forskjell på å innføre to tariffavtaler for å få til en systemendring og for å oppnå mer likhet i fagforeningsfloraen. LO skal ikke sitte med all makt – det er positivt at flere fagforeninger har makt. Det var en prinsipiell tilnærming til systemet, basert på maktspredning og likebehandling, sier Molberg.
Les også:
