– Universitetene og høyskolene er tapere i budsjettet

– Universitetene og høyskolene er tapere i budsjettet

Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad

Publisert 12. oktober 2021

Budsjettforslaget til Solberg-regjeringen får hard kritikk av forsknings- og høyere utdanningssektoren.

Tirsdag la Solberg-regjeringen frem sitt siste forslag til statsbudsjett, før Støre-regjeringen overtar stafettpinnen. Forsknings- og utdanningsbudsjettet får mye kritikk i sektoren.

– Vi er bekymret fordi akademia og universitets- og høyskolesektoren blir taperne, rett og slett, sier leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.

Annonse

Hun viser til at:

  • Statsbudsjettet har en samlet vekst på 2,3 prosent.
  • Men universitets- og høyskolesektoren vokser bare med 1,5 prosent.

– Bevilgningene står ikke i stil med ambisjonene man har for sektoren, med samfunnsutfordringene og det grønne skiftet. Det skorter jo ikke på ambisjoner, men bevilgningene matcher ikke dem, sier hun.

Det er flere ting hun er misfornøyd med:

  • Regjeringen viderefører den såkalte ABE-reformen, der statlige virksomheter får et flatt effektivseringskutt på 0,5 prosent. For universiteter og høyskoler innebærer dette et samlet kutt på nesten 204 millioner kroner.
  • Universitetene og høyskolene får i tillegg et kutt på 35 millioner kroner, «for å finne rom for andre satsingar over Kunnskapsdepartementets budsjett», som det heter i forslaget.
  • Dessuten mener regjeringen at pandemien har vist at det er mulig for statlig ansatte å ha flere digitale møter og reise mindre. Derfor kutter de 74 millioner kroner til universiteter og høyskoler.

Guro Elisabeth Lind er overrasket over at regjeringen kutter 35 millioner i grunnbevilgningene til universitetene og høyskolene.

– Det mener jeg en linje man ikke skal tråkke over. Jeg er overrasket over at de gjør det. Og at de gjør det så åpenlyst, med argumentasjonen om de trenger å hente mer penger til mer målrettede tiltak, sier hun.

Forskningsrådet: Ikke omstillingsbudsjettet vi hadde trengt

Forskningsrådet er også misfornøyd med forslaget til statsbudsjett.

– Dette er ikke omstillingsbudsjettet vi hadde trengt, sier direktør Mari Sundli Tveit.

Regjeringen følger i budsjettet for 2022 opp langtidsplanen for forsking og utvikling med en milliard kroner. Men 437,5 millioner av disse midlene er gjenbruk av tidligere tildelinger til Forskningsrådet.

– Vi har vært veldig tydelig på at det er behov for et taktskifte. Det har vært en essensiell del av våre innspill til revidert langtidsplan. Dette er langt under landene vi kan sammenligne oss med, sier Tveit.  

Hun forklarer:

– Det er viktig å forstå sammenhengen mellom satsing på høyere utdanning og kompetanse. Det er fundamentet for å lykkes med bærekraftig omstilling, for å greie å posisjonere seg for framtiden. Se på EU og hvordan de kjører opp budsjettene i Horisont Europa. Se på Joe Biden. Han hadde ikke sittet i jobben i fem måneder før han kom med «American jobs». Det er sånn vi må tenke i Norge også.

Bidens «American jobs»- plan er en statlig investeringsplan over flere år, blant annet for å skape jobber. Planen har også satt av penger til forskning og utvikling, hovedsakelig klimaforskning.

– Må lyse ut mindre penger

Solberg-regjeringens oppfølging av langtidsplanen, er ikke i tråd med det Forskningsrådet hadde håpet på.

– Vi hadde i vårt innspill til langtidsplanen foreslått en start på fem milliarder. Et steg i den retningen, som vi kunne ha kalt en satsing, det ville vi ha forventet.

Hun forteller at Forskningsrådets inntekter er kuttet med 1,7 milliarder de siste fem årene.

– Med den situasjonen vi har kommet i nå betyr det at vi må sette på bremsen fra neste år. Hvis vi ikke får den veksten vi trenger, så må vi lyse ut færre midler. Dette er midler som går til forskningsmiljøene i Universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og til bedrifter. Det er det motsatte av hva det behov for. Det er en veldig bekymringsfull situasjon, sier Sundli Tveit.

Dag Rune Olsen: – Jeg er bekymret

– Dette er generelt et svakt budsjett. Dette er neppe det Norge trenger i tiden framover, sier rektor ved UiT – Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen.

Dag Rune Olsen. Foto: Julia Loge

Han deler skuffelsen til direktøren i Forskningsrådet.

– Jeg er bekymret for at Forskningsrådet får budsjettkutt. De har fått kutt de siste fem årene. Det gjør det ytterligere vanskelig for et universitet som oss. En ting er de direkte bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet, en annen ting er de eksterne midlene, for eksempel fra Forskningsrådet. Når de i tillegg blir svekket så blir det et dobbelt problem.

For han hadde også ønsket seg mer i direkte bevilgninger til UiT.

– UiT har fått en realnedgang på 50 til 60 millioner kroner. Det er alvorlig for oss. Vi har arbeidet med regjeringen om en studentcampus for marine fag. Det har vi ikke sett spor av i statsbudsjettet.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, er også skuffet.

– De samlede signalene viser en svekket satsing på forskning, og da særlig på den grunnleggende forskningen, sier hun i en pressemelding.

Ap vil ikke si hva de vil endre

Forskerforum møtte Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, i Stortingets vandrehall etter at budsjettet var lagt fram:

– Vi er enige med det sektoren sier: Det virker som om universitets- og høyskolesektoren er en av de store taperne i dette budsjettet. Egentlig er det en overraskende dårlig avskjedsgave fra Høyre. Det ser ut som det ligger mye i detaljene her; mye kutt og såkalte omdisponeringer, som på ingen som helst måte reflekterer behovet for omstilling og utdanning fremover.

Torstein Tvedt Solberg blir intervjuet i vandrehallen. Foto: Jørgen Svarstad

– Hva vil dere gjøre med dette forslaget?

– Nå må ting skje i riktig rekkefølge. Nå kommer regjeringsplattformen på onsdag og ny regjering på torsdag. Og så skal den nye regjeringen hive seg over og lage en tilleggsproposisjon og justere budsjettet. Alle som har fulgt med i valgkampen, har fått med seg at Arbeiderpartiet er veldig opptatt av utdanning og omstilling. De ambisjonene tar vi med oss inn i det arbeidet. Men så vil ta det noen år å rette på åtte år med høyrepolitikk.

– Men er det noe du kan love at dere vil endre?

– Ikke som det er nå. Først må vi lese detaljene i budsjettet, smått og stort og hva som ligger mellom linjene.

– Hva vil være høyeste prioritet?

– Det er veldig mye. Men de første hintene om det vil man finne i regjeringsplattformen.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gått til valg på at de ønsker å fjerne ABE-reformen, men de har også sagt at det ikke er sikkert de får det til allerede i dette budsjettet.

Forventer at regjeringen reversererer kuttene

Rektor Margareth Hagen i Bergen har forventninger til at den nye regjeringen vil reversere de varslede kuttene.

– I november vil den nye regjeringen legge frem sitt alternative budsjett. Vi har tillit til at de vil vise at de vil satse på høyere utdanning og forskning og rette opp i disse dramatiske kuttene for sektoren, sier hun.

Dag Rune Olsen sier seg enig.

– Nå har regjeringen lagt fram et budsjett, der de bruker 2,6 prosent av handlingsrommet på 3 prosent knyttet til Oljefondet. Det betyr at det ligger noe handlingsrom for den nye regjeringen til Støre. Jeg vil oppfordre han til å se på budsjettet og vurdere å investere ytterligere i forskning og kompetanse, for den langsiktige avkastningen til kongeriket Norge, sier Olsen.

Mari Sundli Tveit setter også sin lit til det nye regjeringssamarbeidet.

– Det aller viktigste er at den nye regjeringen ser sammenhengen mellom forskning og omstilling og at de satser på dette.

Guro Elisabeth Lind istemmer:

– Vi forventer at de gjør en stor innsats og får til positive endringer. Først og fremst at de tar tak i ABE-kuttene. Vi har forståelse for at de ikke klarer å reversere alt, men at de får tilbakeført en del av midlene.

Henrik Asheim: – Universiteter og høyskoler er ikke budsjettapere

Avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) vil imidlertid ikke være med på at universiteter og høyskoler er budsjettapere.

Henrik Asheim i vandrehallen. Foto: Jørgen Svarstad

– Det er jeg uenig i! Man kan ikke på en budsjettdag lete etter måter å regne seg frem til å være taper på. Vi har det syvende året på rad der forskning får mer enn én prosent av BNP. Vi følger opp langtidsplanen. Vi har en realvekst de siste årene på åtte på 28 prosent, og det er vekst i dette budsjettet også. Så å si at man er en taper da, da legger man lista så høyt at jeg tror man er dømt til å rive.

Les også: