Her er fem endringer du kan vente deg fra en ny regjering

Her er fem endringer du kan vente deg fra en ny regjering

Av Jørgen Svarstad

Publisert 14. september 2021

Norge får en ny regjering. Hva betyr det for forskning og høyere utdanning?

– Vi vil som det største partiet sørge for at vi får en ny regjering og en ny kurs, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til partiets valgvake.

Han blir etter alle solemerker Norges neste statsminister.

Annonse

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fikk rent flertall i stortingsvalget. Men om det blir en regjering med disse tre, som er Støres «drømmeregjering», gjenstår å se. Sp foretrekker som kjent å regjere uten SV, og SV gjorde det svakere enn forventet.

Vi kan uansett regne med merkbare forandringer innen forskning og høyere utdanning fra den nye regjeringen og det nye Stortinget.

Her er fem konkrete endringer du kan vente deg:

1. Slutt på ABE-kuttene

Den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) ble innført av Erna Solbergs regjering fra og med budsjettåret 2015.

Den går ut på at alle statlige virksomheter har fått et flatt kutt i sine budsjetter på mellom 0,5 og 0,8 prosent. Tanken er at dette skal få dem til å drive mer effektivt.

Universiteter og høyskoler, og i tillegg blant annet Forskerforbundet, har kritisert reformen sterkt. De mener den rammer vilkårlig. Administrative stillinger har blitt kuttet. Forskere forteller at de har fått mindre tid til å forske fordi de må gjøre med administrativt arbeid.

Men nå er det et klart flertall på Stortinget, bestående av Ap, SV, SP, MDG og Rødt, for å fjerne reformen.

Torstein Tvedt Solberg driver valgkamp på Blindern. Foto: Erik Norrud

Utdanningspolitisk talsperson i Ap, Torstein Tvedt Solberg, sa nylig at de vil fjerne reformen helt.

– Vi vil allerede slutte med det i første budsjett, sa han til Forskerforum.

2. Mindre måling, rapportering og detaljstyring. Vil innføre en «tillitsreform».

Både Ap, Sp og SV har gått til valg på å gi universitetene og høyskolene mer tillit. Mange i sektoren har sett seg lei av alt som skal måles, veies og rapporteres. Antall uteksaminerte ph.d.-er, studentenes gjennomføring, publiserte forskningsartikler, utveksling, internasjonalt samarbeid, innhentede EU-midler og studenters tilfredshet er eksempler på ting institusjonene måles på.  

De rødgrønne vil at det skal bli mindre rapportering og mål- og resultatstyring i offentlig sektor. I programmet til Ap står det at en en såkalt tillitsreform skal være «en av de aller viktigste reformene for en Ap-ledet regjering fra 2021».

Hva en slik reform konkret vil innebære for universiteter og høyskoler, er uklart. Men i programmet står det blant annet at de vil «redusere bruken av markedsmekanismer» og at offentlig sektor skal styres på «færre og bedre kvalitetsmål».

Dagens regjering har imidlertid allerede har satt i gang et arbeid med å rydde opp i systemet. I den såkalte styringsmeldingen, som kom i mars i år, står det at regjeringen skal forenkle mål- og resultatstyringen.

3. Det blir slutt på firerkrav for lærere

Er det nødvendig å kreve karakteren 4 i matematikk for å bli lærer? På Stortinget er det bare Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som mener det.

Det var i 2016 at regjeringen innførte krav om karakteren 4 i matematikk fra videregående for å komme inn på lærerutdanningene. Dette selv om du ikke skal undervise i faget. Tiltaket er kontroversielt. Lærerutdanningene er kritiske til firerkravet. Og de rødgrønne, samt KrF, har tydelig kommunisert at kravet skal bort.

– Det vil helt klart bli flertall i neste stortingsperiode for å få fjernet dette. Firerkravet er ren symbolpolitikk, sa SVs Mona Fagerås til Forskerforum tidligere i år.

Mona Fagerås (Sv) i den muntlig spørretime
Mona Fagerås. Foto: Vidar Ruud / NTB

– Vi er jo veldig kritiske til firerkravet, og det er en av tingene vi håper å få fjernet raskt hvis vi vinner valget, sa Aps Torstein Tvedt Solberg. 

4. Høgskolen i Nesna skal gjenoppstå

I 2019 vedtok Nord universitet å legge ned campusen sin i Nesna, en kommune med rundt 1700 innbyggere på Helgeland i Nordland. Den tidligere høyskolen, som ble fusjonert inn i universitetet i 2016, driver hovedsakelig med samlingsbasert lærerutdanning.

Og i år ble Nesna en nasjonal sak i valgkampen. I slutten av juli kom Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på besøk.

Nesna-Hoyskolebygg-universitetet-i-Nord-Hans-Petter-Sorensen-3-scaled.jpg 1. desember 2020
Nord universitets studiested i Nesna. Foto: Hans Petter Sørensen

– Etter valget skal vi skrive regjeringserklæring om at det skal være høyskole på Nesna. Som et symbol på en ny politikk, sa han da.

Og det skulle gå fort:

–  Neste år skal folk møtes igjen her og feire at høyskolen er gjenåpnet, sa han i følge Aftenposten.

Under en debatt i Nesna under valgkampen lovte representanter for Ap, Sp, SV, Rødt, KrF og MDG at deres parti ville stemme for at det skal være høyskole på Nesna i fremtiden.

Men akkurat hvordan de rødgrønne skal blåse liv i den tidligere høyskolen, er uklart.

Ap-nestleder Bjørnar Skjæran har uttalt at organisasjonsform må utredes nærmere. Vedum svarte at Nesna ikke må blandes inn i en tung utredning «som unnskyldning for å ikke gjøre noe».

Det var altså Nord universitet selv som besluttet å legge ned studiestedet. Ap, SV og Sp er uenige i om hvor mye politikerne skal kunne blande seg i slike saker. De to siste mener at Stortinget må ha vetorett når et universitet vil legge ned et studiested. Ap vil derimot ikke at politikerne skal kunne overstyre institusjonene.

I SVs program står det at «sammenslåtte høgskoler skal få muligheter til å bli sjølstendige igjen dersom det er ønskelig».

Aps løsning for flere regionale utdanningstilbud er det de kaller en «en storsatsing for lokale utdanningssentre over hele landet». Utdanningssentrene skal hovedsakelig være eid av fylkene og finansieres av staten. I partiprogrammet skriver de også at de vil stille ytterligere krav til universiteter og høyskoler om regional tilstedeværelse.

5. Vil ha krafttak mot midlertidighet. Bare tillat å ta én periode som postdoktor.

Ap og SV har signalisert at de vil prioritere høyt å få ned midlertidigheten ved universiteter og høyskoler. Men akkurat hvordan det skal skje, er ikke like lett å få tak på.

Aps Torstein Tvedt Solberg sa til Forskerforum nylig:

– Dette vil vi gjøre ved å raskt ta initiativ til dialog med partene – både de ansattes fagforeninger og institusjonene, og bli enige om prioriterte tiltak for å nå våre mål om å bedre både studenter og ansattes arbeidsvilkår, redusere midlertidigheten og fremme bred rekruttering i akademia.

Men Ap, Sp og SV er i hvert fall enige om et konkret tiltak: De ønsker ikke at det skal være tillatt å ta mer enn en periode som postdoktor. Dette blant annet fordi undersøkelser tyder på at stillingene misbrukes av institusjonene. Mange ledere bruker for eksempel postdoktorer fordi de trenger midlertidig arbeidskraft på forskningsprosjekter.

Før sommeren ble et forslag fra de tre partiene om å si nei til mer enn én periode nedstemt i Stortinget. Men partiene har signalisert at de vil ha omkamp.

Les også: