Hvordan skal staten styre universiteter og høyskoler? Nå vil regjeringen rydde opp.

Hvordan skal staten styre universiteter og høyskoler? Nå vil regjeringen rydde opp.

Av Jørgen Svarstad og Lina Christensen

Publisert 19. mars 2021

Regjeringen vil styre mindre i det små og mer i det store, gjennomgå hele finansieringen for høyere utdanning og gi flere universiteter og høyskoler rett til å tilby psykologi, rettsvitenskap og teologi.

Fredag kom regjeringens stortingsmelding om hvordan staten skal styre universiteter og høyskoler.

Mange institusjoner har hevdet at det er for mye detaljstyring og byråkrati og at mål er uklare og motstridende.

Annonse

Nå varsler regjeringen en opprydning. I stortingsmeldingen står det at i dagens styring er det «svært mange mål og virkemidler samtidig».

Og videre:

«Det gjør systemet komplekst, og det blir uklart for institusjonene hvilke prioriteringer som er gjort, og hvordan Kunnskapsdepartementet og regjeringen styrer. Samtidig drar virkemidler og insentiver i ulike retninger slik at den faktiske effekten av departementets styring blir usikker. Kompleksitet og uklarhet i styringen gjør institusjonenes faktiske handlingsrom vesentlig mindre enn det som er forutsatt på papiret».

– Styre mer i det store

I en pressemelding sier forsknings- og høyere utdanningsminister at staten skal styre «mer i det store og mindre i det små». Han sier det er en utfordring at systemet tar for lite hensyn til forskjeller mellom institusjonene.

– Vi skal selvfølgelig fortsatt både styre og stille krav til resultater og kvalitet i høyere utdanning, men over tid har det blitt for mange mål, delmål og resultatindikatorer. Høgskolen i Innlandet styres for eksempel i dag gjennom 9 lovpålagte oppgaveområder, 7 mål, 21 delmål og 66 forskjellige resultatindikatorer. Det er for mye og for detaljert. Vi vil gi mer tillit og styre smartere og mer målrettet: mer i det store og mindre i det små, sier Asheim.

I stortingsmeldingen står det at regjeringen skal forenkle mål- og resultatstyringen.

«Regjeringen vil forenkle målene og styringsparameterne for de statlige
universitetene og høyskolene. Kunnskapsdepartementet skal etter dialog med alle institusjonene fastsette institusjonsvise mål og styringsparametere gjennom reviderte utviklingsavtaler fra og med 2023.»

Utviklingsavtalene er avtaler som Kunnskapsdepartementet har inngått med hver av universitetene og høyskolene. De går over flere år og setter mål for hva institusjonene skal oppnå.

Et annet sted står det at regjeringen vil «forenkle målstrukturen for universiteter og høyskoler ved å styre på overordnede nasjonale sektormål som fastsettes gjennom statsbudsjettet og i samsvar med langtidsplanen for
forskning og høyere utdanning.»

Flere skal få utdanne psykologer, jurister og teologer

Som Aftenposten også kunne fortelle på fredag, vil  regjeringen også at flere læresteder skal få utdanne psykologer, jurister og teologer. I dag er det bare noen få steder i landet du kan utdanne deg til dette.

Nå kommer det en endring for tre av disse fagene, som åpner for at Universitetet i Agder kan opprette psykologi og muligens BI kan opprette juss.

Mange av disse fagene har svært mange søkere og stort behov for arbeidskraft. Asheim sier at hvor mange nye studieplasser det blir innenfor disse fagene og hvor, avhenger av interessen og at studiestedene kvalifiserer seg.

Universitetet i Stavanger har lenge ønsket å opprette medisinstudier i samarbeid med Universitetssykehuset i Stavanger, men bestemmelsene i gradsforskriften har stoppet dem.

Men heller ikke nå får de et endelig svar. Når det gjelder medisinstudiet vil regjeringen sette i gang en prosess om dimensjonering av utdanningen av leger, skriver Aftenposten.

Vil gjennomgå hele finansieringen

I år bruker samfunnet over 40 milliarder kroner på universiteter og høyskoler. Regjeringen skriver at de vil foreta en grundig gjennomgang av hele finansieringen av universiteter og høyskoler for å se om det kan bli bedre.

Det betyr blant annet at stortingets vedtak om institusjonene skal belønnes når studentene får fast jobb, ikke blir fulgt opp i denne stortingsmeldingen.

Det gjør heller ikke stortingsvedtaket om at regjeringen skal gå gjennom de såkalte finansieringskategoriene, for å «å sikre at utdanninger som ingeniørfag, lærerutdanninger og andre utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet har riktig finansiering.»

– Målet er en finansiering av universitetene og høyskolene som selvfølgelig fortsatt tar vare på grunnutdanningene som bachelor og master, som er en stor og viktig oppgave. Men vi trenger også et system som i større grad støtter oppunder det å tilby etter- og videreutdanning og sørge for god tilgang på utdanning over hele landet, sier Asheim

Mer overordnet styring av profesjonsutdanningene

Profesjonsutdanninger som lærerutdanningene styres gjennom rammeplaner og retningslinjer som ganske detaljert sier hvordan utdanningene skal legges opp og hva de skal inneholde. Regjeringen vil at utdanningsinstitusjonene skal få større frihet og mer ansvar for å utvikle disse utdanningene i samarbeid med blant annet regionale partnere i arbeidslivet.

– Det er viktig at for eksempel lærere som tar sin utdanning i Agder, har like god og relevant utdanning som en som tar utdanningen sin i Tromsø. Men vi mener dagens rammeplaner er for detaljerte og at utdanningsinstitusjonene derfor bør gis noe mer fleksibilitet til å utvikle disse utdanningene i samspill med arbeidslivet og med blikk på regionale behov, sier Asheim.  

Forskerforbundet: – Første skritt mot en tillitsreform

Forskerforbundet har lenge ønsket seg en tillitsreform i universitets- og høyskolesektoren med færre resultatmål, mindre rapportering, økt medbestemmelse og større vern om den akademiske friheten.

– Overordnet så synes vi at det er positive signaler fra regjeringen. Vi har lenge advart at mengden av mål, resultater og indikatorer har blitt for mye. Det er flott å se at regjeringen nå varsler mer overordnet styring av sektoren. Det bør være første skritt mot en tillitsreform, sier leder Guro Elisabeth Lind og legger til:

– Vi støtter også at utreding av finansiering gjøres grundig og i et eget spor.

Også Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet og styreleder i Universitets- og høgskolerådet er positiv til lovnaden om mindre styring.

– Jeg er glad for målet om at det skal bli større frihet og mindre detaljstyring. Vi har i de senere årene blitt bedt om å rapportere på stadig flere punkter. Dette toppet seg med bærekraftsmålene, der vi ble bedt om å rapportere på nitti punkter. Den ble heldigvis stoppet. Det er bra at departementet har oversikt over utviklingstrekk, men det er viktig at institusjonene har autonomi på forskning og utdanning, sier Husebekk.

Arbeiderpartiet: – Dette er ingen tillitsreform

Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, er derimot mindre imponert over det regjeringen har lagt frem.

– Dette er ingen tillitsreform, sier hun

– Vi ser nok en gang en regjering som beskriver og utreder, men som ikke leder an og viser retning. Arbeiderpartiet mener det trengs en gjennomgående tillitsreform for offentlig sektor, som også inkluderer høyere utdanning og forskning.

Nina Sandberg. Foto: Julia Loge

Hun mener det er fint at regjeringen vil «forenkle målstrukturen», men poengterer dette er det ingen politisk motstand mot.

– Det kan de bare gjøre i statsbudsjettet, men de har aktivt valgt å ikke gjøre noe med et omfattende skjemavelde, et rapporteringsregime som har est ut og forvirrende og kryssende styringssignaler på syv år.

Hun merker seg også at regjeringen sier de vil utrede finansieringssystemet på nytt.

– Jeg vil si det så klart: Vi trenger handling, ikke flere utredninger. Dagens finansieringssystem har klare svakheter, som blant annet stortingsflertallet har påpekt flere ganger. Dette hopper de bukk over. Det kan se ut som regjeringen egentlig ønsker at andre skal lage forslagene for seg.

Les også: