– Dørene slås på ingen måte igjen for våre ambisjoner om medisinutdanning
Annonse
Annonse

– Dørene slås på ingen måte igjen for våre ambisjoner om medisinutdanning

Av Lina Christensen

Publisert 19. mars 2021

Regjeringen foreslår at flere læresteder skal få utdanne psykologer, jurister og teologer. Men UiS-rektor Klaus Mohn er ikke skuffet over at ambisjonene om medisinutdanning må vente.

– Vi synes styringsmeldingen representerer gode nyheter for vår institusjon, sier rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn til Forskerforum.

I dag la regjeringen fram den såkalte styringsmeldingen, en stortingsmelding om statens styring av universiteter og høyskoler.

Annonse

Der åpner regjeringen opp for at flere læresteder skal få utdanne psykologer, jurister og teologer. I dag kan institusjonene selv etablere alle studier de får akkreditert, med unntak av enkelte profesjonsutdanninger. Psykologutdanning, rettsvitenskap, teologi, medisin og veterinærmedisin har nemlig egne grader og institusjonene kan ikke etablere disse uten at Kunnskapsdepartementet endrer den såkalte gradsforskriften.

Ambisjonene om juss rykker nærmere

Det er denne forskriften regjeringen nå vil lette på:

– Regjeringen mener tiden er overmoden for å lette på gradsforskriften. Vi har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykolog fra og med i fjor, men over halvparten av norske kommuner strever med å rekruttere psykologer. Vi vet også at mange små kommuner trenger flere jurister. Nå kan flere bidra til å utdanne den kompetansen samfunnet har behov for, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding.

Dette er rektoren ved UiS fornøyd med.

– Vi er glade for at gradsforskriften blir løst opp og at juss og psykologi blir tatt ut. Det betyr at vår ambisjon om en mastergrad i juss rykker nærmere, og at vi kan posisjonere oss i psykologi på lengre sikt, sier Mohn.

– Vi må passe oss for at vi ikke smører fagkompetansen tynt over

UiS har lenge hatt ambisjoner om å opprette medisinutdanning sammen med Stavanger universitetssykehus. Medisin er imidlertid ikke blant profesjonsutdanningene regjeringen nå foreslår å fjerne fra gradsforskriften. I stedet vil de sette i gang en nasjonal prosess om dimensjonering av utdanningen av leger. Universitets- og høyskolesektoren og de regionale helseforetakene skal være involvert i prosessen.

– Medisin ser det ut til at vi må vente lenger på. Grunnen til at vi ikke er skuffet over det, er at det ikke var ventet en avklaring på det nå. Men det jobbes allerede med en utredning, det er en prosess vi allerede er engasjert i, sier Mohn og forsetter:

– Det positive her er at dørene på ingen måte slås igjen for våre ambisjoner om medisinutdanning. Det ser heller ut til at departementet har planer om å fortsette arbeidet.

Rektorene ved de største universitetene har tidligere advart mot å endre på gradsforskriften.

– Jeg har sagt hva min frykt er tidligere, og det er at Norge er et lite land der fagmiljøene er små og sårbare. Hvis vi åpner opp for flere miljøer, så står vi i fare for å miste fagpersonell til andre lærersteder. Det vil gjøre vårt miljø ved UiT mer sårbart, og kanskje også andre miljøer i Norge. Vi må passe oss for at vi ikke smører fagkompetansen tynt over, kommenterer rektor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Anne Husebekk.

UiT er ett av fire universiteter som i dag kan tilby profesjonsstudier i psykologi og medisin og ett av tre som har mastergrad i rettsvitenskap (juss).

Vi har potensial, og det har vi blitt trodd på

Rektor Mohn i Stavanger er lite bekymret for at fagkompetansen skal bli smurt for tynt utover.

– Vi kunne hatt bare ett fagmiljø, men noen har funnet på at vi skal ha fire. Et ekstra miljø vil ikke påvirke den utarmingen som det advares så sterkt mot fra de som tilfeldigvis er innenfor. Det er ikke sånn at vi starter fra scratch. Vi har et sterkt helsevitenskapelig fakultet og et sterkt naturvitenskapelig fakultet, med forskningsmiljøer som er koblet på hvis vi skulle få et slikt utdanningstilbud. Både UiS og Stavanger universitetssykehus har ledig kapasitet, sier Mohn.

– Vi tåler ikke en sammenligning med de som har disse studiene fra før, men vi har potensial, og det har vi blitt trodd på, sier han.

Alt håp er imidlertid ikke ute for institusjonene som er redde for profesjonstilbudene sine.

– Nå skal meldingen gjennom Stortinget. Det gleder vi oss til, sier Husebekk.

  • Les også: