Tre direktorater slås sammen: – Jeg tror dette er langt mer produktivt og effektivt, sier Svein Stølen.

Tre direktorater slås sammen: – Jeg tror dette er langt mer produktivt og effektivt, sier Svein Stølen.

Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad

Publisert 4. februar 2021

To år etter forrige gang melder regjeringen om ny omorganisering av direktoratene. Det har vært for mye tilsyn og kontroll, mener Svein Stølen.

– Vi har vært tydelige på at vi har for mange direktorater med ulike, av og til uklare og til dels overlappende mandater. Dette er utfordrende for oss. Vi har opplevd å få rapporteringskrav fra ulike direktorater om mer eller mindre det samme. Og det er ikke bra, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Nå kan det se ut til at Stølen har blitt lyttet til. Torsdag kunngjorde nemlig regjeringen at tre direktorater underlagt Kunnskapsdepartementet skal slås sammen til et nytt, stort direktorat for høyere utdanning og kompetanse.

Annonse

Det nye direktoratet skal bestå av Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning), deler av Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning), Kompetanse Norge og den lille NTNU-tilknyttede enheten Universell. Hovedkontoret skal ligge i Bergen. 

Ifølge Stølen gjenstår det nå å se hva slags rolle det nye direktoratet vil få.

– Nå får vi se hvordan dette utvikler seg, og hva slags mandat de får. Jeg tror vi som samfunn trenger en balanse mellom hvor mye ressurser og energi som kanaliseres til primæraktivitet, og hvor mye som skjer av tilsyn og kontroll. Vi er dessuten opptatt av vår autonomi, og at mandatene ikke gir direktoratene myndighet som går for langt, sier Stølen.

Fakta
Kompetanse Norge, Diku og deler av Unit slås sammen til et nytt direktorat fra 1. juli 2021.

Hovedkontoret for det nye direktoratet blir i Bergen, men dagens lokaliseringer i Oslo, Trondheim og Tromsø beholdes.

Deler av Nokuts oppgaver skal overføres til det nye direktoratet.

Direktoratet skal ha ansvar for
forvaltningsoppgaver innenfor høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk.

Det skal også opprettes et tjenesteleveranseorgan med ansvar for tjenesteleveranser relatert til IKT og forskningsdata fra 1. januar 2021, der også deler av Unit skal inngå.

Hovedkontoret til tjenesteleveranseorganet skal være i Trondheim, med kontorsteder i Bergen og Oslo.

Styre i det store, ikke i det små

Han kommer med et eksempel:

Units nye foreslåtte digitaliseringsstrategi, som et eksempel, går særlig på utdanningsområdet for langt i å legge føringer for institusjonenes veivalg og fagmiljøers mulighet til å prioritere egen utvikling, sier Stølen.

I tillegg til det nye direktoratet, så skal det opprettes et såkalt tjenesteleveranseorgan, som skal levere tjenester innen IKT og forskningsdata. Dette er lovende, mener Stølen.

– Vi er opptatt av balansen mellom direktoratenes ulike roller og at det skilles tydelig på tjenesteleveranse, tilsyn og kontroll. Her må vi være opptatt av at det tilbys felles rammeverk og felles tjenester enkeltinstitusjonene kan bygge på avhengig av behov. Samtidig må det være klare kriterier og prosesser for å beslutte hva som prioriteres, og i hvilken grad det forplikter den enkelte institusjon, sier Stølen.

– Betyr dette at dere i UH-sektoren har blitt lyttet til?

– Det tror jeg faktisk. Jeg synes vi har blitt hørt på at dette har vært trøblete. Når vi har kommet med innspill til for eksempel universitets- og høyskoleloven, så har de sett at det har vært noen utfordringer, at de må styre i det store, ikke i det små. Jeg tror det er langt mer produktivt og effektivt, sier Stølen.

Dårlig styring og uhensiktsmessig ressursbruk

For mange direktorater, uklar oppgavefordeling direktoratene imellom og for mye styring, har gjerne vært blant tilbakemeldingene fra universiteter og høyskoler om direktoratenes rolle. Rektor ved NTNU Anne Borg sier det er positivt at regjeringen har lyttet til innspill fra institusjonene.

Jeg vil understreke at universiteter og høyskoler fortsatt må styres direkte fra departementet, sier Anne Borg. Foto: NTNU

«Regjeringens beslutning er helt i tråd med NTNUs innspill til Stortingsmelding om god styring av universiteter og høyskoler» skriver rektor ved NTNU Anne Borg i en e-post til Forskerforum.

Det har rett og slett blitt for mye styring, mener hun.

«Dette vil bidra til å gjøre oppdraget til det samlede direktoratet klarere. NTNU har vært opptatt av at det er et for høyt antall statlige myndighetsorganer med oppdrag knyttet til universitets- og høyskolesektoren. Det er for mange som har synspunkter og styringsrett og dette fører samlet til dårlig styring og uhensiktsmessig ressursbruk og rapportering.»

Hun fortsetter:

«Jeg vil understreke at universiteter og høyskoler fortsatt må styres direkte fra departementet. Det er ikke ønskelig at departementet delegerer myndighet til et mellomliggende direktorat som kan delegeres direkte til institusjonene selv» skriver Borg.

Omorganisering to år etter opprettelsen

– Man blir litt sliten, sier Forskerforbundet-tillitsvalgt Jon Nornes i direktoratet Unit.

Det er bare to år siden Unit ble opprettet. Nå skal det altså splittes i to. Den ene delen flyttes til det nye direktoratet, den andre skal inngå i tjenesteleveranseorganet.

Nornes sier til Forskerforum at han kan forstå at en omorganisering er nødvendig. Noen av oppgavene til Unit, for eksempel tilsynsoppgaver, overlapper med det andre organer gjør.   

– Det er klart at det er krevende og vil ta mye tid. Noen ansatte blir usikre, sånn er det alltid når det skjer store endringer. Jeg tror ikke dette vil få så store konsekvenser for de fleste ansatte. Men folk bli usikre, og det blir en tøff prosess for oss tillitsvalgte, sier han.   

Unit holder i dag til i Trondheim, der hovedkontoret ligger, men de har også en avdeling i Oslo. Den største bekymringen til de ansatte er at arbeidsplasser kan bli flyttet ut av Oslo, forteller Nornes. Han sier det er usikkert hvor mange hos dem som skal jobbe i det nye direktoratet.  

Bekymret for om arbeidsplassene flyttes ut av Oslo

Riktignok sier regjeringen at dagens lokaliseringer skal beholdes. Men i pressemeldingen skriver de også: 

«Regjeringen har bestemt at antall og andel ansatte i Oslo ikke skal øke, og at noen oppgaver, funksjoner og arbeidsplasser skal flyttes ut av Oslo i løpet av en femårsperiode (…)» 

De ansatte fikk samme beskjed da Unit ble opprettet i 2018.  

– Hvilke tjenester og oppgaver som skal flyttes og hvordan dette skal gjennomføres, aner vi ikke, sier Nornes. 

– Vi som har sittet i Oslo har hatt dette hengende over oss siden 2018. Det gir en form for usikkerhet, fortsetter han. 

Forundret over timingen

Nina Sandberg, som er medlem i Utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet, kommenterer at de vil følge nøye med på den videre organiseringen av direktoratene.

«Målet vårt er klart, vi vil ha en tillitsreform, som igjen vil bety andre prioriteringer enn i dag. Vi har reagert på direktoratveksten i universitets- og høgskolesektoren, som er større enn i andre sektorer, og merket oss universitetene og høgskolenes samstemte kritikk av direktoratenes vekst og rolle. Vi mener det trengs en opprydning i kryssende mål og uklare styringssignaler og ansvarsområder» skriver hun i en sms.

Sandberg, Nina (vidnes)
Ifølge Nina Sandberg er det nesten dobbelt så mange ansatte i direktoratene i universitets- og høgskolesektoren som i Utdanningsdirektoratet. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Våren 2021 skal det etter planen legges fram en stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høyskoler.

«Vi imøteser for øvrig den kommende stortingsmeldingen om god styring av universiteter og høyskoler, der Stortinget skal fastsette prinsippene for myndighetenes styring av institusjonen fremover» skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Også Aps Nina Sandberg venter på meldingen.

«Også undres jeg litt over timingen her. Hvorfor kommer dette før styringsmeldingen», sier hun.

Les også: