Hver vår og høst får norske lærerstudenter en felles nasjonal deleksamen i matematikk. Hensikten er blant annet å undersøke matematikunnskapene til norske lærerstudenter og blant annet kunne sammenligne institusjoner.
Nå har senuren falt. Resultatene fra vårens nasjonale deleksamen i matematikkdidaktikk for grunnskolelærerutdanningene for trinn 1–7 og 5–10 viser at det er stadig færre som gjennomfører eksamen og karaktersnittet synker, skriver Nokut i en nyhetsoppdatering.
– Det er ingen god følelse å legge frem et negativt resultat. Vi er mange som heier på den norske lærerutdanningen, og matematikk er et sentralt undervisningsfag, kommenterer Nokut-direktør Kristin Vinje.
41,4 prosent av studentene på studiet grunnskolelærer 1-7, strøk. I fjor vår strøk 24,1 prosent. En annen markant endring er at blant disse studentene var det 15 prosent som fikk karakterene A og B i fjor vår, men bare halvparten så mange, 7,7 prosent, som fikk toppkarakterer i år.
Blant studentene som vil undervise de litt eldre barna, 5. til 10.trinn, var det 20,6 prosent som strøk. For disse økte strykprosenten med rett under 4 prosentpoeng, opp fra 16,8 prosent.
Studentene ble testet i algebra. De kunne få maksimalt 27 poeng, med stryk for poengsummer under 10.
– Vi vet at algebra er et område som norske elever synes er vanskelig, og disse utfordringene starter allerede på barneskolen. En av de ønskede effektene ved å sette algebraisk tenkning som tema for nasjonal deleksamen er nettopp å styrke denne delen av matematikkopplæringen. Å komme ut av en slik ond sirkel vil ta tid, sier Vinje.
Nasjonal deleksamen i matematikk gjennomføres to ganger i året, i mai og november. Det er om lag 1 800 studenter, fordelt på 12 institusjoner og et tyvetalls studiesteder som tar eksamen i løpet av et år.Ifølge Nokut er det stor variasjon mellom utdanningsstedene.
– Vi ser at noen av institusjonene som tradisjonelt har gjort det ganske bra på denne eksamenen fortsatt klarer seg godt, som for eksempel Universitetet i Agder. Der er det nå under fem prosent av lærerstudentene som stryker, så det ser ut til at de har gjort en del riktig. Men det er dessverre ikke mange slike eksempler, så her er det fortsatt mye forbedringspotensial, forteller Vinje.
