Publisert 4. august 2023 kl. 14:51
– Det er sjeldent og ikke uten en viss ærefrykt, at man som politiker er med på å lage reformer av denne størrelsen, som rekker så langt ut i framtiden og dypt inn i samfunnets fundament, sa den danske utdannings- og forskningsministeren Christina Egelund i en uttalelse i sommer.
Færre bachelorstudenter og kortere masterutdanninger, er innholdet i en ny utdanningsreform i Danmark, som ble lagt fram i slutten av juni.
Samtidig skal masterutdanninger i samarbeid med arbeidslivet og profesjonsutdanninger som lærer-, pedagog- og sykepleierstudier, tilføres ekstra penger.
Målet er å gjøre studentene mer relevante for arbeidslivet.
– Avtalen er første skritt i oppgjøret med masseuniversitetene, sier utdanningspolitiker Sandra Elisabeth Skalvig i sentrum-høyre-partiet Liberal Alliance i en pressemelding.
Den danske regjeringen har fått med seg Socialistisk Folkeparti, De Konservative, Liberal Alliance og Danmarksdemokratene. Reformen har dermed flertall i Folketinget.
Dette innebærer reformforliket på Folketinget:
Ifølge avisen Information betyr dette at åtte prosent av samtlige studieplasser ved danske universiteter skal bort. Fra 2025 vil det tas opp 2200 færre studenter enn forventet hvert år. Uddannelses- og Forskningsministeriet opplyser imidlertid at det er knyttet stor usikkerhet til tallene.
Etter press fra opposisjonspartiene ble omleggingen mindre inngripende enn regjeringens opprinnelige forslag fra i fjor høst. Den gang lød det at opp mot halvparten av masterutdanningene skulle forkortes til ett år og tre måneder. I tillegg skulle sju av ti utdanninger innen humaniora og samfunnsvitenskap kuttes med ett år.
Til tross for justeringene, har reformen fått hard medfart i akademia og fagbevegelsen. Fagforeningene som organiserer forskere i Danmark, står samlet i sin kritikk av regjeringe, ifølge Brian Arly Jacobsen, leder for avdelingen «universitet» i fagforeningen Dansk magisterforening (DM).
– Om det ikke er et oppgjør, så er det i hvert fall stor bekymring, forteller Jacobsen, som også er lektor i religion ved Københavns universitet.
– Regjeringen har ikke vært lydhøre overfor sektoren overhodet. Det har ikke vært noen som helst dialog, verken med rektorer, studentforeningene eller fagforeningene, fortsetter han.
– Jeg frykter at reformen gjør Danmark fattigere og dummere, sier Jacobsen.
Han viser til at De økonomiske råd har regnet ut at reformen vil medføre et fall i BNP på mellom sju og 14 milliarder i året. Rådet ligger under Økonomiministeriet, består av økonomiprofessorer og har som oppgave å vurdere Danmarks økonomiske situasjon.
– OECD har aldri sett et slikt fall i utdanningsnivået før. Det er et stort eksperiment.
– Det vil gjøre Danmark dummere fordi det senker utdanningsnivået, især fordi de prioriterer særlige områder som skal gjøres kortere, sier Jacobsen, som forteller at reformen vil ramme humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag hardest.
Fra 2016 til 2019 var utdanningssektoren nødt til å spare to prosent av de samlede utgiftene hvert år, forteller Jacobsen. Derfor reagerer han på at regjeringen starter en dimensjonering og nedskjæring av studier på toppen av dette.
– For oss i sektoren er det vanskelig å se hvordan denne spareøvelsen ender. Regjeringen vil flytte ressurser fra utdanningsområdet til ervervsområdet. De ser på utdanningspolitikk som et nullsumspill, hvor der ikke tilføres sektoren nye bevilgninger, men kun prioriteres innenfor sektoren.
Det er fortsatt ikke klart hvordan reformen skal gjennomføres. Etter sommerferien skal det settes ned et utvalg, bestående av representanter fra universitetene, forvaltningen og næringslivet, som skal foreslå hvilke programmer som skal avsluttes eller gjøres kortere.
Jacobsen ser en del praktiske problemer knyttet til implementeringen. Han forteller at utdanningene som skal kortes ned til ett år og tre måneder skal gjennomføres på ett år, men at studentene da må ty til sommerferien.
– Hvilke undervisere skal stå til rådighet i sommerferien, og når skal undervisere ha sommerferie, lurer han på.
Han synes også det er vanskelig å forestille seg at virksomhetene står klare til å opprette yrkesrettede utdanninger, særlig innen små, humanistiske fag. Han nevner kinesisk og filmvitenskap som eksempler.
– Er arbeidslivet klar til å opprette yrkesrettede utdanninger som er bindende for dem og som forutsetter et krevende samarbeid med universitetene, spør han.
Reformen innebærer også en markant økning av antallet internasjonale studenter – etter flere år med færre internasjonale studenter. Universitetene skal opprette 1100 engelskspråklige studieplasser hvert år i 2024 til 2028 og 2500 studieplasser hvert år fra 2029.
