Milliardsprekk og byggekaos ved Københavns Universitet
LUKK

Byggeprosjekter:

Milliardsprekk og byggekaos ved Københavns Universitet

Av Lina Christensen

Publisert 1. mars 2023 kl. 10:56

Stort universitetsbygg i København er forsinket på sjette året og ligger an til å koste 4,7 milliarder kroner mer enn planlagt.

Pengebruken på nye universitetsbygg er «gått over stokk og stein» sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i fjor. Siden har han brukt sparekniven på både NTNUs campusprosjekt og det nye vikingtidsmuseet på Bygdøy.

Det er ikke bare i Norge budsjettene sprekker når universitetsbygninger skal reises. Niels Bohr-bygningen ved Københavns Universitet er nå forsinket på sjette året og ligger an til en budsjettsprekk på 3,2 milliarder danske kroner, som tilsvarer 4,7 milliarder norske kroner med dagens kurs.

Da Folketinget i 2013 bevilget penger til bygningen, som skal huse kjemi- og fysikkforskning på toppnivå, var prisen satt til 1,8 milliarder danske kroner. Nå forventes det at den samlede kostnaden for bygningen overstiger fem milliarder danske kroner, tilsvarende omtrent 7,3 milliarder norske kroner. Det er cirka tre ganger så mye som den opprinnelige antatte prisen, melder Politiken.

Budsjettsprekken kan i verste fall resultere i oppsigelser, redusert forskningsaktivitet og dårligere undervisningskvalitet ved Københavns Universitet. I tillegg har prosjektet ført til en bitter feide mellom Københavns Universitet og byggherren, Vejdirektoratet.

Overlot ansvaret til Vejdirektoratet

Universitetsbygget skulle egentlig være klar for innflytting i 2017. Men slik gikk det ikke. Byggeslurv og dårlig styring har kommet i veien.

Det var opprinnelig Bygningsstyrelsen, etaten som er byggherre for universiteter og andre statlige virksomheter, som hadde ansvaret for oppførelsen av bygningen. Men daværende transport-, bygnings- og boligminister Ole Birk Olesen mistet tilliten til Bygningsstyrelsen da den spanske entreprenøren Inabensa installerte ventilasjonssystemet feil og alt måtte gjøres på nytt. Dermed overførte den daværende regjeringen ansvaret til Vejdirektoratet. Det høres kanskje rart ut at et veidirektorat skal bygge universitetsbygg, men ifølge Politiken har Vejdirektoratet hatt «suksess med å bygge en rekke motorveier og andre trafikkprosjekter på tiden, og i noen tilfeller også til en pris som var under budsjettet.»

Men Vejdirektoratet har ikke lykkes like godt med universitetsbygg som med motorveier. Den siste forsinkelsen skyldes feil på brannsikringen. Problemene med brannsikringen ble oppdaget i 2021, men reparasjonen har tatt lengre tid en forventet.

I tvil om huset noen ganger blir ferdig

København universitet har flere ganger fått beskjed om at forskere og annet personale snart kan flytte inn, men så langt har universitetet kun flyttet inn i en mindre del av lokalet som primært inneholder kontorer og undervisningslokaler, og ikke laboratorier. Ifølge en fersk statusrapport fra Transportministeriet kan universitetet flytte inn i resten av bygningen 1. mars, men ifølge Politiken ligger det an til å bli senere enn det.

Universitetsdirektør Jesper Olesen har sammenlignet universitetets situasjon med en huseier som har pakket alt i kasser, men som like før innflytting får beskjed om å vente tre måneder til.

– Det har nå skjedd 13 ganger, siden bygningen skulle vært ferdig i 2016. På et tidspunkt blir det en frustrasjon. Så vårt samarbeidsklima med Vejdirektoratet er blitt meget dårlig, sa direktøren til Weekendavisen i fjor.

– Man begynner å tvile på om huset noen ganger blir ferdig, kommenterte han til avisen.

Flere hundre forskere kan miste jobben

I tillegg til at universitetet ikke kan ta i bruk de nye laboratoriene, har universitetet også en annen bekymring: Statens måte å kreve husleie av universitetene på. Vanligvis betaler universitetene en leie som utgjør en prosentandel av prisen på bygningen. Når Niels Bohr-bygningen blir flere milliarder dyrere enn planlagt øker også universitetets husleie betraktelig.

Københavns Universitet har protestert mot at de skal betale for statens uheldige byggestyring. Universitetetsledelsen har gjentatte ganger sagt at dette kan gå utover jobbene til flere hundre danske forskere.

Transportministeriet håper at entreprenørene som har stått for arbeidet kan betale deler av regningen. Staten har fremmet erstatningskrav på 1,6 milliarder danske kroner mot flere entreprenører, ifølge Politiken.

Beslutningen om hvorvidt universitetet får høyere husleie som følge av byggekaoset er utsatt til etter at erstatningskravene er avgjort.

Les også: