Av Julia Loge
Publisert 28. februar 2023 kl. 14:43
Hvis prosjektet for å samle NTNU på Gløshaugen i Trondheim sentrum blir dyrere enn de 6 milliardene Kunnskapsdepartementet har satt som grense, må NTNU enten kutte ut noen deler eller selv ta kostnaden.
Alle statlige byggeprosjekter må ha en liste over delprosjekter som kan kuttes hvis kostnadene øker, slik at den vedtatte styringsrammen kan holdes. For NTNUs del betyr det at de må ha en liste med kutt tilsvarende mellom 600 og 900 millioner kroner, selv om prosjektet allerede har halvert de planlagte kostnadene.
Når universitetsstyret ved NTNU møtes mandag 6. mars, ber rektor om støtte til en kuttliste på maksimalt 600 millioner kroner.
Et slikt felles lager skulle frigjøre andre arealer og gjøre det mulig med færre biler inne på Gløshaugen. Uten denne felles logistikkløsningen er det vanskelig å samle NTNU og rektor mener derfor at NTNU må ta kostnaden selv hvis ikke staten gjør det. Kuttes dette kan prosjektet spare 160 millioner kroner.
Ved å kutte tilbygg og universell utforming for resten kan prosjektet spare 35 millioner kroner.
For å nå målet om 10 prosent mulige kutt må det stå et helt bygg på listen, står det i styrepapirene, og da er Hovedbygningen utsatt fordi det er mulig å flytte fra Dragvoll likevel. Hvis dette kuttes forsvinner bibliotek og servering som var planlagt inn i Hovedbygningen som et «hovedknutepunkt». Dette kuttet tilsvarer 440 millioner kroner.
I sakspapirene gjentas det flere ganger at disse kuttene i praksis innebærer at kostnadene flyttes fra campus-prosjektet til NTNUs ordinære budsjett.
NTNU må allerede dekke kostnadene som følger med Trondheims krav til reguleringsplanene, blant annet utendørs infrastruktur, arkeologiske undersøkelser og stabiliserende støttefylling i Høgskoledalen. Ifølge styrepapirene er disse kostandene estimert til 260 millioner kroner.
Innen 31. mars sendes alle planene videre til ekstern kvalitetssikring, som så rapporterer til Finansdepartementet, slik at regjeringen kan foreslå investeringsbevilgning i statsbudsjettet for 2024. Hvis dette går gjennom, starter byggeprosjektet i 2024.
Når styret skal behandle planene for den redefinerte campussamlingen skal de også besvare andre bekymringer.
Det har vært bekymringer for at det kan bli så knapt med undervisningsrom at noe av undervisningen må bli digital. Ifølge styrepapirene vil den samlede undervisningskapasiteten bli godt ivaretatt, selv om det vil bli høyt belegg i noen typer læringsareal og noen emner som i dag har større auditorium enn de strengt tatt trenger, vil bli flyttet til mindre rom.
En annen bekymring er at størrelsen på campus er planlagt ut fra hvor mange ansatte og studenter NTNU hadde i 2018. Siden da har NTNU fått 184 flere ansatte og egentlig behov for 4300 m2 mer til arbeidsplasser. Nå har en arbeidsgruppe kommet fram til at det ikke er mulig å få plass til alle innenfor campusprosjektet, noe må tas over NTNUs vanlige budsjetter. Arbeidsgruppen foreslår både å endre forholdet mellom enekontorer og felleskontorer og større fleksibilitet mellom læringsareal og arbeidsplasser.
