Klokken er litt over åtte, et par minusgrader henger fortsatt igjen i luften og fortauene rundt Lambertseter videregående skole er travle. Om et par minutter begynner første time og om et par dager er det frist for å søke høyere utdanning.
Tredjeklassingene Forskerforum møter, har vært innom sosiale medier allerede og støtt på reklame fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Oslomet, Høyskolen Kristiania og Høyskolen i Innlandet.
– Det kommer skoler jeg ikke har hørt om, som Høgskolen i Innlandet, forteller Kristine Overrein.
Selv om Bragge og Overrein ser reklame jevnlig, har de ikke tenkt at det er for mye. Reklamen gjør det derimot lettere å orientere seg, fordi de kan komme rett inn på nettsider rettet mot framtidige studenter. Deniz Yapici er enig i at reklamen gjør det lettere å finne informasjon.
– Jeg har sett mye reklame fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, så de kommer nok til å komme høyere på listen fordi det er lettere å orientere seg, sier han.
Men helt til topps klatrer de ikke, for Yapici har allerede bestemt seg for at biologi-orienterte fag ved NTNU får de høyeste plasseringene når han søker høyere utdanning. Bragge og Overrein lar heller ikke universitetenes reklame styre, for de skal i militæret først.
I fjor brukte statlige universiteter og høyskoler 92 millioner kroner på reklame, i all hovedsak rettet mot potensielle studenter. Det er 12 millioner mer enn i 2017, ifølge universitetenes egne årsregnskap som er gjengitt hos Statsregnskapet.no.
Det betyr at universiteter og høyskoler går i motsatt retning av resten av staten, som bruker mindre penger på reklame. Universitetene og høyskoler brukte 42 prosent av statens samlede reklamemidler i 2018.
I likhet med året før er NTNU det universitetet som bruker mest. De fikk mye oppmerksomhet for Challenge-kampanjen, som kostet flere millioner kroner og førte til at de har brukt 6,5 millioner kroner mer enn i 2017.
De to nye universitetene Oslomet og Universitetet i Sørøst-Norge har også brukt rundt tre millioner kroner mer i fjor enn i forfjor, men for Oslomet kan det skyldes at reklamen i 2017 ble ført på en annen post enn «artskonto 732 Reklame».
Til sammen har universiteter og høgskoler økt reklamebudsjettene sine med 55 prosent siden 2016. NTNU-styremedlem Aksel Tjora reagerer på at staten bruker så mye på at ulike institusjoner skal konkurrere mot hverandre om de samme menneskene.
– Det er et nullsumspill, sa Tjora til Forskerforum tidligere i år.
Han viste til at det er omtrent det samme antallet studenter uansett.
– Hvis staten skal finansiere at de ulike institusjonene konkurrerer mot hverandre, slik at de bruker statlige penger på stadig mer fancy kampanjer, så synes jeg at det er problematisk, sier Tjora.
Hans Geelmuyden i reklameselskapet Geelmuyden-Kiese reagererte ikke negativt.
– Alle må kommunisere, alle er i en konkurransesituasjon, det gjelder i høyeste grad universitetene, som konkurrerer om studentene, sa Geelmuyden.
