– Vi har fått marsjordre fra Kunnskapsdepartementet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 30. september 2019

Nedleggelsene av studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen er tvunget frem av myndighetenes krav, sier Nord universitet. – Et løftebrudd som gjør at samfunnet mister tillit til akademia, svarer motstandere.

– Folk tror vi ikke skal satse på lærer- og sykepleierutdanning på Helgeland. Men det skal vi, sier Hanne Solheim Hansen, rektor på Nord universitet.

Hun er snart på vei inn i høringssalen på Stortinget da vi treffer henne på Bondeheimen hotell i Oslo sentrum. Hun skal inn og argumentere for en upopulær beslutning: Å legge ned studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen.

Ett av argumentene hennes er at universitetet faktisk skal satse på Helgeland. Selv om Nesna og Sandnessjøen skal legges ned, skal det satses i Mo i Rana, som Hansen fremholder er mer tilgjengelig og et bedre alternativ.

– Vi skal samle enda flere på ett studiested. Da blir det lettere å videreutvikle studiestedet på sikt, sier hun.

– KD kjører oss

De lokale protestene etter nedleggelsesvedtaket i juni, har ført til at Sosialistisk Venstreparti (SV) har fremmet forslag for Stortinget om å stanse nedleggelsene og å be regjeringen om å legge frem en helhetlig plan for studiestedstruktur i Norge.

Hansen ønsker ikke at omstruktureringen ved Nord universitet skal stanses. Samtidig understreker hun at økte krav fra myndighetene har gjort det nødvendig med endringer. Blant annet har kravet om minimum 20 uteksaminerte studenter per studium bidratt til å kutte flere studier på Nesna.

– Vi har fått marsjordre fra Kunnskapsdepartementet (KD). KD kjører oss hvert år på listen over studier som har færre enn 20 studenter. Det gjorde de senest i går, forteller Hansen.

– Det er studentene som har lagt ned Nesna over tid, sa Hanne Solheim Hansen under høringen. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Hun mener det som primært har ført til nedbygging ved Nesna har vært økte krav fra KD.

– KDs ambisjon har vært å heve kvaliteten, og det tror jeg er rett å gjøre. Vi mener vi har gjort det vi kunne, og så har vi måttet rydde opp i studieporteføljen på grunn av kravene, sier hun.

– Nesna er sentralt

På Grand Hotel, ett kvartal unna, sitter Jenny Myklebust og Cathrine Hole i bunadene sine. De er henholdvis leder og pressetalskvinne for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland.

– Hvis Nord universitet får lov til å bryte en fusjonsavtale, mister akademia tillit fra samfunnet. De andre høyskolene som har fusjonert kan heller ikke stole på sine fusjonsavtaler, sier Jenny Myklebust.

– Det er en veldig alvorlig sak, ikke bare for Helgeland, men for hele universitets- og høyskolesektoren, sier Jenny Myklebust og Cathrine Hole fra Folkeaksjonen for høyere utdanning på Nesna. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Vi er veldig glade for at SV fremmer denne saken. Det er en veldig alvorlig sak, ikke bare for Helgeland, men for hele universitets- og høyskolesektoren. Det er viktig å stoppe dette nå, så vi får stoppet nedbyggingen av lærerutdanningstilbudet på Helgeland, sier Cathrine Hole.

De reagerer på at rektor Hansen mener man kan kompensere for nedleggelsene ved å flytte utdanningene til Mo i Rana. Det ble forsøkt så sent som i 2017, men tilbudet ble flyttet tilbake til Nesna. De skjønner heller ikke hvordan man kan flytte et tilbud om desentralisert og samlingsbasert utdanning til Mo, hvor de mener forholdene ikke ligger til rette. Det samlingsbaserte tilbudet på Nesna er spesielt tilrettelagt for de regionale behovene, med spredt bosetting og innbyggernes behov for å kombinere studier med hverdagsliv der de bor. Utdanningen er derfor bygd opp med samlinger noen ganger i året, og studier via nettundervisning og egne oppgaver mellom samlingene.

– Hvordan skal man klare å starte en samlingsbasert utdanning i Mo når man ikke har kunnskapen eller fasilitetene der? Mange av fagene vil måtte undervises i Bodø fordi man ikke har spesialrom i Mo. Det er ingen boliger til studentene der eller barnehage som kan ta imot så mange på kort varsel. Det er ikke en gang parkeringsplass for de som skal komme, sier Hole.

– Men det viktigste er at Mo i Rana er i utkanten av Helgeland, sier hun. – Nesna ligger midt i. Jeg tror ikke ledelsen på Nord universitet forstår geografien på Helgeland. Det er en langstrakt region med masse øyer, hvor man må ta båt. En ekstra time kjøring er ikke sentralt.

Brudd på fusjonsplattformen

Ikke minst er de opprørt over at Nord universitet ikke har opprettholdt løftet i fusjonsplattformen om at alle studiestedene som eksisterte ved høyskolene som fusjonerte med Universitetet i Nordland i 2016 og ble til Nord universitet, skulle videreutvikles og styrkes. De har tvert imot opplevd at studiestedet Nesna har blitt bygget ned systematisk.

Jenny Myklebust og Cathrine Hole blir intervjuet av NRK før de skal inn på Stortinget og fortelle Forsknings og utdanningskomiteen hva de mener om nedleggingsvedtaket. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Til det svarer Solheim Hansen at universitetet har gjort det det kunne.

– Etter fusjonen ble vi fort enige om at det vi kan lykkes med på Nesna er samlingsbaserte studier. Vi lot derfor være å ha samlingsbaserte studier andre steder for å samle de på Nesna, for ikke å ta markedet bort fra Nesna. Samtidig har vi drevet med kompetanseheving av de ansatte.

Under høringen i Stortinget understreket Hansen at samling av lærer- og sykepleierstudiene på Mo er eneste måten universitetet kan sikre flere lærere og sykepleiere i regionen.

– Det er helt rett at fusjonsavtalen sa at vi skulle satse på studiestedene. Men det er studentene som har lagt ned Nesna over tid, sa hun, med henvisning til at Nesna har slitt med å fylle kravene til antall studenter på studiene som har blitt tilbudt der.

Ønsker ikke detaljstyring

Kravene fra myndighetene ble også et poeng for Forskerforbundet, som i høringen understreket betydningen av institusjonenes autonomi. I sin høringsuttalelse fremmer forbundet en klar bekymring for at Stortinget skal gå inn i hver enkelt sak om studiestedstruktur.

– Stortinget skal legge de overordnede føringene, men ikke drive detaljstyring. Stortinget kan vektlegge det regionale ansvaret sterkere, men vi tror ikke studietilbudet blir bedre av at Stortinget skal bestemme lokalisering av studietilbud, sa leder av Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind.

Hun la til at hun etterlyste en bredere debatt om insentivene i sektoren.  

I høringsuttalelsen viser Forskerforbundet til at universitetene og høyskolene måles på en rekke måloppnåelsesindikatorer som bidrar til det man nå ser ved Nord universitet:

«For å sikre det viktige målet om et godt høyere utdanningstilbud i hele landet, mener Forskerforbundet det er nødvendig å endre kriteriene for måloppnåelse som sektoren måles etter. Dette kunne være innføring av, eller større vektlegging av, indikatorer/kriterier knyttet til institusjonens regionale rolle og orientering, samarbeid med regionalt næringsliv og arbeidsliv. Det kunne også være indikatorer knyttet til kriterier for kvalitet ved praksisstudiene i profesjonsutdanningene. Dette ville kunne ivareta et større mangfold i universitets- og høyskolesektoren,» skriver Forskerforbundet.

Saksordfører Marit Arnstad svarte med å kommentere at innspillet fra Forskerforbundet var blant de mest interessante.

Krever omstillingsmidler

Høringen kom også til å handle om hva som skal skje med Nesna fremover. Ordfører Hanne Davidsen og representanter for Nordland fylkeskommune la vekt på at Nesna mister en kompetansearbeidsplass og hjørnesteinsbedrift, og vil få behov for omstillingsmidler. Davidsen trakk også frem at grunnbevilgningen på 130 millioner kroner som var gitt av politikerne til Høgskolen på Nesna nå forsvinner ut av Helgeland og inn i Nord universitet.

– Hele grunnbevilgningen blir trukket ut av Helgeland uten at det er behandlet politisk. Vi ønsker at infrastrukturen på Nesna, som staten har betalt for, skal benyttes og ikke bli stående tom, og at tildelingen beholdes på Helgeland og ikke sendes til andre regioner, sa Davidsen.

Også Forskerforbundet og Nordland fylkeskommune understreket behovet for omstillingsmidler til Nesna dersom vedtaket ikke blir omgjort i Stortinget.

Utdannings- og forskningskomiteen skal avgi sin innstilling til saken innen 5. november.

  • Les også