Vikingskipene har begynt å sprekke opp

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 28. oktober 2018

– Revnene er begynnelsen på noe som bare blir verre og verre, sier Jan Bill ved Vikingskiphuset på Bygdøy. Manglende penger til sikring har alt fått uopprettelige følger for vikingskipene.

Samme dag som nyheten kom om at et nytt vikingskip er funnet i Østfold, besøker Forskerforum Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo.

– Det er helt klart dagens snakkis, forteller Ellen Marie Næss. Hun er arkeolog og universitetslektor, og jobber med formidling på Vikingskiphuset. Men hun håper ikke nødvendigvis at museet får et nytt vikingskip i samlingen.

– Bevaringsforholdene er nok bedre i jorda enn her, sier hun.

Får ikke penger til å sikre skipene

Vi møter henne sammen med professor og samlingsansvarlig ved Kulturhistorisk museum Jan Bill for å se på bevaringsforholdene for de 1200 år gamle vikingskipene. Han er svært bekymret for tilstanden for vikingskipene på museet, og svært forventningsfull til planen for det nye Vikingtidsmuseet, som har vært under planlegging siden 2014. Sjokket var derfor stort da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i begynnelsen av oktober.

Ikke én krone til å starte på det ferdig prosjekterte museet eller arbeidet med å sikre skipene.

Museet har gjort mange målinger av Osebergskipet de siste årene og fått langt større kunnskap om tilstanden til skipet. Den kunnskapen gjør at museet har oppgradert farenivået for vikingskipenes nedbryting.

Les også: Setter av penger til å redde vikingskipene i alternative statsbudsjett

– Vi gjør strakstiltak der vi ser det er nødvendig, som ekstra støtte under forstevnen til Gokstadskipet, forteller Bill. Han viser hvordan både akter- og forstevnen på Gokstadskipet har store sprekker. Tyngden av stevnene gjør at plankene revner.

– Spenningene i treet har blitt så store at en del av Osebergskipet har falt av. Det skal jo ikke skje med disse funnene, sier Jan Bill. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Men det som er den største utfordringen for oss, er at vi må komme med en langsiktig løsning. Det forutsetter at vi samler inn masse kunnskap om skipene slik de er nå, så vi vet hva de trenger. Det er den prosessen som har stoppet opp, fordi vi ikke har ressurser til å gjennomføre den, sier Bill.

Ødelegges av vibrasjoner

De ansatte på museet advarer om at pengesituasjonen ikke bare stopper arbeidet med nye lokaler, men hindrer arbeidet med å forske på hva skipene tåler, og hvordan de kan stilles ut uten å ødelegges.

– Det blir en forskyvning i hele arbeidet. Vi risikerer å havne i den situasjon at vi – når museet står klart – ikke har kommet langt nok med å forstå hva skipene tåler og trenger, for å plassere dem inn i et nytt støttesystem, sier Bill.

Mens en skoleklasse blir vist rundt og fortalt om skipenes historie, viser han oss en side av vikingskipene som ikke er synlig for turistene. Alle som passerer skipene bidrar til at de beveger seg.

– Når én person går forbi der oppe ved forstevnen, bøyer gulvet seg så mye ned at støttene synker litt. Vi måler nå vekten på alle støttene, og det dreier seg om at det faktisk blir fem kilo mindre belastning på én støtte hver gang noen går forbi.

– Men dette ser ut som et temmelig solid steingulv?

– Det ser veldig solid ut, men i virkeligheten er det ikke det. Skipet står bokstavelig talt på gyngende grunn. Det kommer vibrasjoner hele tiden, som vi kan se når vi måler vibrasjoner i skipet. Det er jo ikke bra.

Synlige revner

Et annet problem for skipene er inneklimaet i kombinasjon med de skjøre materialene. Selv om plankene fra 800-tallet ser hele ut, består de av mange fragmenter. Den siste målingen av formen på Osebergskipet avslørte at det flere steder har seget med 1,5–2 millimeter på bare seks år. Museet har ikke fått gjort så systematiske målinger det ønsker, for å finne ut om noe av dette kan skyldes sesongvariasjoner på grunn av klimaet. Men hvis det skyldes at skipet er i ferd med å sige, haster det.

– Du kan jo regne selv hva det vil bety om det fortsetter å sige i ti–femten år, sier Bill.

Han forklarer at når tyngdekraften får virke på de skjøre materialene over tid, bøyer de seg, og det oppstår spenninger i plankene. Mye av dette kan man se selv, om man vet hva man ser etter. Flere steder på Osebergskipet har plankene sunket ned mellom støttene. På Gokstadskipet, som måtte støttes opp i sommer, er det godt synlig at skipet har fått skader.

– Skipet henger liksom over støttene, og det er veldig få støtter. Stevnene holder på å falle ut, rett og slett. Det går langsomt selvfølgelig, men du kan se det på de store revnene her, sier han og viser flere sprekker der man kan se tvers igjennom plankene.

– Dette er revner som har kommet fordi skipet endrer form og forstevnen er på vei ut. Når en sånn revne åpner seg, er det ikke slik at kreftene er utløst og at det ikke skjer mer. Det betyr bare at kreftene har flyttet seg. Revnene er begynnelsen på noe som bare blir verre og verre. Også på Oseberg ser vi at det er en del som har falt av en gang. Det vet vi ikke når har skjedd, men det er et tegn på at spenningene i treet har blitt så store at det har falt av. Det skal jo ikke skje med disse funnene.

Må bremse nedbrytningen

Bill mener det må helt andre støttemetoder til for at skipene skal overleve i fremtiden.

– Først og fremst må vi vekk fra den opprinnelige tankegangen med oppstøtting: at vi har et helt skip som vi støtter opp på noen punkter, og at skipet bærer seg selv. Vi har skip som består av tre, som kommer til å bli svakere og svakere, for det er det som skjer med organisk materiale. Men vi kan sørge for at det går veldig langsomt.

Akterstevnen til Gokstadskipet har flere parallelle sprekker som viser at stevnen er i ferd med å brekke av. Forstevnen ble støttet opp i sommer. Foto: Aksel Kjær Vidnes

For å bremse nedbrytingen må også overføringen av vibrasjoner fra gulvet til skipene stanses, sier Bill. I tillegg er det like avgjørende at klimaet rundt skipene blir kontrollert, så svingningene i luftfuktigheten ikke blir så store som i dag.

– Klarer vi å få til disse tingene, vil de ha det bra i mange hundre år, men hvis vi svikter på noe av dette, vil de bli dårligere og dårligere.

– Katastrofe å stenge

Statsråd i Kunnskapsdepartementet Iselin Nybø sier til Forskerforum at regjeringen tar bevaring av vikingskipene på det største alvor. Hun forsikrer at Kunnskapsdepartementet er godt kjent med utfordringene knyttet til sikring og bevaring av vikingskipene og de øvrige gjenstandene i vikingtidssamlingen. Men selve finansieringen vil regjeringen komme tilbake til i senere budsjetter, sier Nybø.

Både museumsdirektør ved Kulturhistorisk museum Håkon Glørstad og prorektor ved UiO Gro Bjørnerud Mo har som eiere av Vikingskiphuset advart om at museet kan komme til å måtte stenge for å sikre skipene. Ellen Marie Næss forteller at de ansatte på Vikingskiphuset også ble sjokkert, men hun ønsker ikke at museet skal stenge, selv om skipene utsettes for nedbrytende krefter.

– Å stenge museet så det ikke er tilgjengelig for folk flest, ville vært en katastrofe, sier hun.

– Vitsen med å undersøke historien, og snakke om den og vise den frem, er at historien skal gi noe til oss mennesker som lever nå. Denne historien er ikke bare en del av norsk kulturhistorie, men verdens kulturhistorie. Hvis vi ikke kan gi den til skolebarna, for eksempel, blir det veldig dødt. Her må noe gjøres med fasilitetene rundt, sier Næss og får støtte av Jan Bill:

– Det blir politikernes oppgave å se til at publikum fortsatt kan få tilgang til disse fantastiske tingene, men uten at det går på tingenes bekostning.

Les også: