Nynorskdebatten: Vil UiA slippe å være et universitet?

Av Ansatte ved Institutt for nordisk og mediefag, UiA: Lene Anundsen( stipendiat), Agnes-Margrethe Bjorvand (universitetslektor), Tom Flaten (universitetslektor), Elin Gunleifsen (førsteamanuensis) Vidar Haslum (førsteamanuensis), Bente Velle Hellang (førstelektor), Reinhard Hennig ( førsteamanuensis), Magnus Thunes Jensen (universitetslektor), Fridunn Tørå Karsrud (førstelektor), Unni Langås (professor), Anne Løvland (professor), Gunhild Kvåle (førsteamanuensis), Bjarne Markussen (professor), Torild Marie Olsen (førsteamanuensis), Nora Simonhjell (førsteamanuensis), Martin Skjekkeland (professor emeritus), Svein Slettan (førsteamanuensis), Sigurd Tenningen ( stipendiat), Roy Gunvar Tveit (universitetslektor), Elise Seip Tønnessen (professor) og Magnhild Vollan (førstelektor).

Publisert 18. juni 2018

Vi er også Universitetet i Agder - og vi vil på ingen måte «slippe» nynorsk. Vi vil derimot slippe at vårt eget universitet undergraver sin egen status som kunnskapsinstitusjon.

Universitetet i Agder (UiA) har angivelig bedt Kunnskapsdepartementet om å «slippe nynorsk». Universitetsdirektøren er sitert på at «Vi må kommunisere på norsk og engelsk, og med nynorsk i tillegg må vi kommunisere i tre versjoner».

Vi er også UiA – men vi vil ikke «slippe nynorsk»!

Vi er klar over at mange mennesker ikke opplever at nynorsk er relevant for dem. Dette handler imidlertid ikke om enkeltpersoners synspunkter og opplevelser. Det handler derimot om hva et universitet er – og bør forventes å være.

Et universitet er en kunnskapsinstitusjon, og har et særlig ansvar for å forvalte norsk språk og kultur. Et framlegg om «å slippe nynorsk» likner dermed et framlegg om å slippe å være et universitet.

UiA er forpliktet på Mållova og på språkpolitiske retningslinjer. Universitetsstyret ved UiA har i sine språkpolitiske retningslinjer slått fast at «Med «norsk» mener en i disse retningslinjer begge målformene, og Universitetet i Agders bruk av disse skal være i tråd med kravene i loven» (vedtatt 13.5.2013). Vi kjenner ikke til at forslag om å endre språkpolitikken til UiA, har vært lagt frem til diskusjon i universitetsstyret.

Utspillet fra UiA vitner om manglende kunnskaper om lovverk og egne styrevedtak, og om fordommer mot norsk språk.

Et universitet er ikke en bedrift, og skal ikke være en bedrift. Det bør heller ikke strebe etter å drives etter en bedriftslogikk.

UiA har et sterkt fagmiljø innenfor norsk og nordisk språk. Universitetsledelsen har imidlertid ikke konsultert fagmiljøet i denne saken. Dersom det virkelig er slik at universitetsledelsen opplever at nynorsk skaper så store vansker at man ønsker å omgå lovverket, bidrar vi gjerne med forskningsbasert kunnskap og opplæring. Kanskje burde ledelsen også vurdere om kompetanse i norsk språk, både bokmål og nynorsk, er tilstrekkelig verdsatt i ansettelsespolitikken?

Utsagnet universitetsdirektøren er sitert på, reflekterer en utbredt forestilling om at «norsk» er synonymt med bokmål, og at nynorsk er noe som kommer i tillegg til norsk. Våre studenter stryker til eksamen hvis de viser så lavt kunnskapsnivå.

Ivaretakelsen av norsk, både bokmål og nynorsk, kan vi ikke outsource til andre land. Det må gjøres av norske institusjoner, med universiteter i front. Dette faglige arbeidet bør vi – og samfunnet for øvrig – kunne forvente at universitetsledelsen støtter. Utspillet fra UiAs ledelse oppleves derimot som å undergrave arbeidet vårt.

Vi er også UiA – og vi vil på ingen måte «slippe» nynorsk. Vi vil derimot slippe at vårt eget universitet undergraver sin egen status som kunnskapsinstitusjon. Vi vil slippe at arbeidet vi gjør for å skape motivasjon, engasjement og kunnskap om norsk språk hos studenter og i allmennheten, undergraves. Vi vil slippe at fagkunnskap overkjøres av historieløs bedriftslogikk. Vi vil slippe at universitetet fatter avgjørelser basert på fordommer og mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Vi vil slippe at vårt eget universitet gjør skam på universitetsstatusen.