Av Julia Loge
Publisert 14. desember 2018 kl. 09:41
Da Else-Ragnhild Neumann ble professor i 1981 ble hun også landets aller første kvinnelige geologiprofessor. Nå er hun 80 år og emerita, men møter fortsatt på jobb hver dag og jobber med vitenskapelige publiseringer. En blir publisert ganske snart, og hun er i gang med neste, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Oslo.
Slår man opp Neumann i Wikipedia, står det ingenting om disse publikasjonene. De 58 ordene om henne nevner UiOs nye pris, men ingenting om utdannelse, utmerkelser eller publikasjoner. Det er ingen bilder av verken Neumann eller de vulkanske bergartene hun har forsket på. Til sammenligning står det over 400 ord om geologiprofessor Thorolf Vogt.
– Vi er ikke veldig overrasket over dette, sier Jorid Martinsen i Wikimedia Norge. – Wikipedia eksisterer ikke i et vakuum, den samme nedprioriteringen av kvinners innsats som finnes i samfunnet finnes på Wikipedia.
Jorid Martinsen oppfordrer flere til å bidra til Wikipedia. Foto: Wikimedia Norge
Martinsen forteller at det er flere kjønnsgap på Wikipedia. Generelt er 22 prosent av biografiene om kvinner. Når det gjelder forskere er forskjellene enda større. På bokmåls-wikipedia er 8,8 prosent av forskerbiografiene om kvinner. På nynorsk er det bare 6,5 prosent av forskerartiklene som handler om kvinner.
– Kvinner er absolutt underrepresenterte, sier Martinsen.
Det ene kjønnsgapet kan skyldes et annet:
– Når 90 prosent av de som skriver på Wikipedia i dag er menn, så er det ikke overraskende at dette er resultatet, sier hun.
Neumanns eksempel er slett ikke er uvanlig. Artiklene om kvinner er ofte kortere enn artiklene om menn, ifølge Martinsen. Et annet trekk er at kvinnene oftere beskrives som et resultat av sine omgivelser, altså hvem er de gift med eller i familie med, hvem som har stått rundt dem og hjulpet dem med det de har oppnådd.
– Menn får være mer selvstendige, handlende individer for å oppnå det de har oppnådd. Her er Wikipedia som historieskrivingen ellers, sier Martinsen.
Else-Ragnhild Neumann påpeker at det sjelden har vært noe problem å være eneste kvinne på sitt felt, blant annet fordi geologi er veldig håndfast. Foto Gunhild M. Haugnes/UiO.
For mange er Wikipedia er det første stedet de oppsøker for å finne informasjon, og da er det viktig at det som står der, er representativt. Wikimedia Norge er opptatte av dette, men det er innsatsen fra de frivillige bidragsyterne som avgjør hvilket innhold Wikipedia har.
– For å få til endringer som monner, er vi avhengige av at noen kjenner på at dette er et ansvar de må ta, oppfordrer Martinsen.
– Man har mulighet til å endre hvordan historiens skrives og fortellinger som fortelles.
Nasjonalbiblioteket har jobbet mye med kvinnelige forfattere, fotografer og filmskapere på Wikipedia allerede. En stund hadde de en egen hus-wikipedianer.
– Nasjonalbiblioteket tar vare på alle dokumenter som er publisert i Norge og kan derfor slå fast at nasjonens hukommelse er utpreget mannlig, sier Hege Høsøien i Nasjonalbiblioteket.
Kjønnsgapet gjelder altså ikke bare Wikipedia, for tre av fire norske biografier er skrevet av menn, og ni av ti handler om menn.
– Tallene blir bedre jo nærmere vi kommer vår tid, men det er fortsatt store skjevheter, ifølge Høsøien. – Derfor er det et viktig mål for Nasjonalbiblioteket å ha et bevisst forhold til kjønn når vi planlegger aktiviteter, til hvilke forfattere som formidles, hvilke jubileer som feires, for å nevne noe.
I høst har de hatt et samarbeidsprosjekt med Oslomet og Wikipedia for å lage oppslag om kvinnelige opphavspersoner ved hjelp av bibliotekets samlinger, ved hjelp av de røde lenkene som viser til manglende sider i Wikipedia
Det finnes også mer uformelle grupper, som WikiProject Women scientists. Der har over 100 personer registrert seg som bidragsytere. En av dem forteller for eksempel at hun går gjennom sidene for faglige priser og lager sider for de kvinnene som har mottatt en pris, men som ikke har egen Wikipediaartikkel. Når det mangler artikkel, står navnet i rødt, og dermed er det fort å se på en liste hvem som ikke har egen artikkel. I artikkelen om Kavli-prisen gjelder det for eksempel nevrologene Cornelia Isabella Bargmann (2012), Brenda Milner (2014), Carla J. Shatz (2016) og Christine Petit (2018).
Neumann gleder seg over at det nå er mange kvinner i geofagene og sier det er en stor ære at UiO har stiftet en pris i hennes navn. Prisen skal gå til en ung, kvinnelig geoforsker og består av 50.000 kroner samt et diplom.
Les også:
