Av Julia Loge, Asle Olav Rønning og Lina Christensen
Publisert 24. mai 2024 kl. 07:41
Sju og en halv time på overtid, fredag morgen, meldte Unio Stat at de er i streik, meklingen førte ikke frem. Det samme gjelder Akademikerne. LO og YS har derimot godtatt statens tilbud. Dermed er det splittelse mellom de fire hovedorganisasjonene.
Bakgrunnen for streiken er statens ønske om en felles, likelydende tariffavtale.
Se oversikt over Unios streikeuttak fredag og mandag nederst i saken.
Lind sier til Forskerforum at årsaken til streiken er at Unio ønsker å forsvare sin tariffavtale, og at staten ønsker å ta bort denne.
– Nå vil staten tvinge oss over på en tariffavtale som vi ikke ønsker og som ikke er konsekvensutredet. Det mener vi er uforsvarlig, sier Lind, som er både leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio Stat.
Avtalen staten ønsker vil ifølge forbundslederen gi dårligere vilkår for Unios medlemmer i staten. Lind sier at det ser ut som om statens mål er det samme som LOs mål.
– Dette er en politisering av lønnsoppgjørene som er veldig problematisk. Vi har et ansvar for å løse utfordringene i staten i fellesskap, sier Lind.
Hun sier at forslaget som lå på bordet da bruddet var et faktum var et tilbud fra staten som inneholdt både et sentralt og et lokalt tillegg, og at tilbudet ville bety dårligere vilkår for Unios medlemmer enn dagens avtale.
Lind understreker det prinsipielle i konflikten.
– Det står viktige ting på spill. Det som står på spill er hvordan vi driver partssamarbeid i staten, sier hun, og oppfatter statens holdning som et forsøk på å overkjøre Unio.
Unios streikeuttak fredag er begrenset, og de som tas ut i streik skal primært forberede opptrappingen fra neste uke. Mandag trapper Unio opp til 1600 streikende.
– Unio starter streiken i dag. Det er en betydelig større opptrapping mandag morgen, sier Lind.
– Kan det bli nye samtaler i dagene som kommer?
– Nå er det streik. Vi har for å være ærlig ikke noe å snakke om. Vi opplever å bli dyttet ut i en streik vi ikke ønsker oss, sier Lind.
– Så venter vi på at staten kommer oss i møte, legger hun til.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mener at staten har strukket seg langt i forhandlingene.
– I en tid med prisstiging og høye renter, må vi sørge for at folk får bedre råd. Derfor har vi gitt et godt økonomisk tilbud, helt i tråd med frontfaget. Dette har dessverre Akademikerne og Unio takket nei til. Vi har strukket oss langt for å komme til enighet, men de har ikke vært villig til å komme oss i møte, sier Tung i en pressemelding.
Om lag 1240 medlemmer i Akademikernes medlemsforeninger gå ut i streik fredag, og også Akademikerne trapper opp fra mandag.
– Målet med en streik er å ramme arbeidsgiver. Med dette streikeuttaket vil regjeringens arbeid med å legge frem nye politiske forslag forsinkes, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.
Forbundene i LO Stat og YS Stat unngår streik etter å ha oppnådd enighet med staten på overtid. Avtalen innebærer en lønnsramme på 5,2 prosent, i tråd med frontfaget. 25 prosent skal fordeles sentralt, 75 prosent lokalt.
Både staten og LO/YS ønsker en felles tariffavtale i staten.
– Ulike tariffavtaler, og ulike lønns- og arbeidsvilkår i staten over flere år, har hatt store konsekvenser, og har mange steder medført ei ulikebehandling av ansatte som ikke kan fortsette. Noe også staten er enig med oss i, sier leder i LO Stat, Egil André Aas, i en pressemelding.
Aas sier at signalene fra medlemmer og tillitsvalgte før oppgjøret, var at det viktigste var å komme tilbake til likelydende tariffavtaler.
– Det store flertallet av LOs medlemmer i staten er langtidsutdannet, men siden vi har alt fra professorer til renholdere som medlemmer er det viktig for oss å ivareta alle, og ikke bare enkeltgrupper, sier han.
Også YS Stats leder Jens B. Jahren sier i en pressemelding at det prinsipielle spørsmålet om en eller to avtaler har vært hovedsaken i oppgjøret.
– Vi mener at én felles avtale gagner medlemmene best. Det gir en mer rettferdig lønnsutvikling i hele staten, noe som gjør at vi unngår at ansatte har forskjellig lønn utfra hvilken avtale de tilhører. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp for oss, sier Jahren.
Begge lederne beskriver meklingen som krevende.
Imidlertid mener NTL, som er det største forbundet i LO Stat, at prisen for avtalen er for høy. De anbefaler sine medlemmer å stemme nei i uravstemningen. «NTLs krav i forhandlingene har vært krav om likelydende avtaler, sentrale tillegg, likelønnsprofil, lavtlønnsprofil og forbedringer av lokale bestemmelser. Samtlige krav, utenom likelydende avtaler, har blitt avvist av staten,» skriver forbundet i en pressemelding.
Les også:
