Av Julia Loge/NTB
Publisert 3. februar 2023 kl. 10:19
Arkivverket og Oslo universitetssykehus deltar i et pilotprosjekt hos Kripos. Kripos tester om det er mulig å søke DNA-profiler som er sikret fra biologiske spor, opp mot slektsdatabaser. Man benytter altså slektskapsanalyser og slektsforskning i kombinasjon med taktisk politietterforskning og rettsgenetikk, for å undersøke om det kan bidra til å oppklare alvorlige kriminalsaker.
Metoden har gitt resultater. Oslo politidistrikt har gått ut med informasjon om at de har funnet gjerningsmannen i en drapssak fra 1999. Politiet mener at en mann i 40-årene drepte Knut Kristiansen, som ble funnet død i leiligheten sin i Borger Withs gate på Sandaker i Oslo 20. juli 1999. Kristiansen var lingvist og ekspert på indisk kultur. Han ga ut en bok om språket romani.
Metlid sier til NTB at de er så sikre som de kan bli på at de har funnet den riktige gjerningsmannen, men at han døde året etter drapet. Mannen har ikke vært en del av etterforskningen tidligere.
– Vi har gjennomgått saken flere ganger, og ser ikke at han har vært inne på noen måte. Det er et nytt navn.
Etterforskere har jobbet aktivt med saken de siste to årene og har gått gjennom alt materiale på nytt.
– Det som ledet til gjennombruddet, er ny etterforskning og DNA-metoder, sier Metlid.
Politiet har for første gang brukt slektsforskning i etterforskningen. Arkivverket har bidratt med kompetanse i arkivoppslag og slektsforskningsmetoder, og har tilgjengeliggjort arkivmateriale.
– DNA-teknologien har utviklet seg. Vi fikk flere indikasjoner både på dette med biologisk opprinnelse og utseende uten at det ga oss et navn. Vi så på slektsdatabaser for å se om det kunne gi oss svar, sier hun.
Slektsgranskningen pekte politiet i en retning, og gjennombruddet kom da de fikk treff på DNA-sporet og DNA fra en gammel voldssak i et annet politidistrikt.
Politiet kommer etter hvert til å sende saken over til Statsadvokaten med forslag om at den avsluttes og anses som oppklart.
Monica Stand, avdelingsleder i avdeling saksbehandling og veiledning, har vært en sentral bidragsyter i pilotprosjektet.
– Her ble vår arkivfaglige spisskompetanse brukt systematisk i etterforskningen hos politiet, og det gav resultater. Vi er glade for å kunne bidra slik at politiet får prøvd ut om dette er hensiktsmessige metoder og om dette er kompetanse de trenger å utvikle selv, sier Monica Strand.
– I dette arbeidet ser vi også hvor viktig det er å ha gode arkiver. Med gode arkiver og arkivkompetanse kan vi hente fram viktige opplysninger når vi trenger dem, skriver Arkivverket i en pressemelding
John Christian Elden er oppnevnt som bistandsadvokat for familien.
– På vegne av familien vil jeg takke politiet for grundig og kreativt arbeide i etterforskningen. Dette er en kombinasjon av moderne DNA-teknologi og et våkent etterforskerhode som har gitt en løsning og som gjorde det mulig å koble sammen opplysningene. Det har vært en verkebyll for familien i 24 år, og nå er det mulig å få fred, sier Elden til Dagbladet.