Bevilger mer til fusjonsarbeid
LUKK

Statsbudsjettet 2016:

Bevilger mer til fusjonsarbeid

Av Elin Rekdal Müller og Aksel Kjær Vidnes

Publisert 7. oktober 2015

Regjeringen vil gi mer penger til de omfattende sammenslåingene av universiteter og høyskoler. Men langt ifra nok, advarer universitetsledere.

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

(Artikkelen er oppdatert)

Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren er i full gang, med flere store sammenslåinger i 2016. Regjeringen foreslår nå å bevilge 175 millioner kroner til dette arbeidet ved institusjonene. Det er en økning på 100 millioner kroner fra 2015.

Annonse

– Gode universiteter og høyskoler spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle den kunnskapen vi trenger for å lykkes i fremtiden. Vi vet at sammenslåinger koster – derfor prioriterer vi universitetene og høyskolene i budsjettet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad er fornøyd med økningen.

– Det er det vi ba om, så det er vi veldig fornøyd med. Sammenslåingene har en kostnad og derfor er dette en viktig prioritering, sier Aaslestad.

– Dessverre ikke nok

Fra institusjonene er også tilbakemeldingene positive, men både Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø sier til Forskerforum at det er for lite.

– Vi synes det er bra at regjeringen har lagt inn 175 millioner kroner til strukturendringstiltak, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen. – Det er imidlertid fortsatt en underdekning når det gjelder penger til å følge opp alle fusjonskostnadene som er i sektoren. Men det er nok andre institusjoner som er mer bekymret enn vi er, sier Olsen til Forskerforum.

En av dem er Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT).

– Vi er glad for at det i budsjettet ligger 175 millioner kroner i SAKS-midler (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing, red.anm.). Det er helt nødvendig, selv om det dessverre ikke er nok, sier UiT-rektor Anne Husebekk.

Håper på mer neste år

UiT har allerede vært gjennom flere omfattende fusjoner de siste årene, og står nå overfor nye sammenslåinger med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad fra 1. januar 2016. Også NTNU står overfor en stor fusjon, med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik fra årsskiftet.

– Våre fusjonsutgifter vil bli minst 125 millioner, mens NTNU har beregnet sine utgifter til å være 250 millioner. Men vi regner med at det kommer noe neste år også, sier Anne Husebekk til Forskerforum.

KD: Pengene er varige, ikke engangsbeløp

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet (KD) understreker imidlertid overfor Forskerforum at pengene som skal gå til å smøre fusjonsprosessene, ikke er engangsbeløp. Kostnadene som Husebekk viser til, er engangsbeløp, mens budsjettposten for fusjonsarbeidet vil fortsette over flere år.

– Nå har vi foreslått en kraftig budsjettvekst til fusjonene for 2016. Mens kostnadene det referes til er engangskostnader, så er pengene vi har satt av i prinsippet varige. Vi regner med at fusjonsprosessene vil kreve både tid og penger, og vi vil følge med på hvordan institusjonenes behov rundt fusjonene vil utvikle seg over tid, sier Haugstad.