– Covid-19 vil påvirke behovet for arealer i statlige bygg

– Covid-19 vil påvirke behovet for arealer i statlige bygg

Av Paal Pedersen, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Publisert 17. august 2020

Fremtidens lokaler må være sikre, effektive og fleksible, skriver statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paal Pedersen.

Lederen av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, hadde 1. juli et innlegg i Forskerforum, der hun tar til orde for å endre arealnormen for statlige bygg. Lind konkluderer for tidlig; forskningen er ikke entydig og vi trenger fortsatt mer kunnskap om ulike arbeidsplasskonsepter. De siste månendene har også gitt oss nye erfaringer som er viktige å ta med i vurderingene.

Ansatte i staten disponerer i dag i gjennomsnitt om lag 30 kvadratmeter. Det er 30 prosent over arealnormen på 23 kvadratmeter, skriver Paal Pedersen. Foto: KMD

Det er fordeler og ulemper med både cellekontor, åpne løsninger og aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Utover kostnader og effektiv arealbruk, har diskusjonen i stor grad handlet om krav til konsentrasjon og behov for samhandling. 

Ansatte i staten disponerer i dag i gjennomsnitt om lag 30 kvadratmeter. Det er 30 prosent over arealnormen på 23 kvadratmeter. Statens arealnorm ligger for øvrig høyere enn snittet for kontorareal per ansatt i privat sektor.

Staten investerer betydelige økonmiske midler i nye statlige bygg, og spesielt i universitets- og høyskolesektoren. Når vi investerer med fellesskapets midler, så bør det være selvsagt at vi stiller krav til effektiv arealbruk. Innenfor arealnormen står statlige virksomheter fritt til å velge arbeidsplasskonsepter utfra sine egne behov. Jeg forventer derfor at alle nye statlige bygg er sikre, effektive, fleksible og fremtidsrettede.

Forskning på arbeidsplasskonsepter gir ikke entydige svar på hva som fungerer best. Det er derfor nødvendig med mer kunnskap om hvordan vi bør planlegge for nye statlige bygg og tilpasse eksisterende bygg. Statsbygg jobber hele tiden med å utvide kunnskapsgrunnlaget for nye krav til fremtidens arbeidsplasser. Dette gjøres i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Arbeidstilsynet, STAMI og andre relevante forskningsmiljøer.  

Stadig flere ønsker å jobbe fleksibelt og stedsuavhengig, mange ønsker å veksle mellom fellesløsninger og individuelt arbeid i enerom. Erfaringer med Covid-19 viser at vi i større grad har tatt i bruk digitale hjelpemidler. Vi vil fortsette med digitale møter og hjemmekontor fremover i et betydelig omfang, noe som trolig vil redusere behovet for fysisk oppmøte på arbeidsplassen. Det vil også påvirke behovet for arealer i statlige bygg.

Les også: