Den rigide arealnormen for statlige bygg må endres

Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet

Publisert 1. juli 2020

En betydelig mengde forskning finner negative effekter av åpne kontorlandskap, skriver Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

En ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt konkluderer med at de som sitter i åpne kontorlandskap har nesten dobbel så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet, sammenlignet med ansatte som sitter på eget kontor.

Guro Elisabeth Lind. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Studien er nok et tilskudd til en betydelig mengde forskning som finner negative effekter av åpne kontorlandskap. Da Jan Vilhelm Bakke fra Arbeidstilsynet og Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt på UiO gjorde en sammenstilling av 26 norske og internasjonale studier om temaet, fant de at såkalt «aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser» gir betydelig mindre effektivitet, økt sykefravær og mindre tilfredse medarbeidere.

De siste månedene har koronapandemien gitt oss nok et sterkt argument for å beholde de tradisjonelle cellekontorene. Pandemien må få konsekvenser for hvordan kontorbygg og arbeidsplasser utformes, mener professor i smittevern Bjørg Marit Andersen. Også smittevernekspert Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge mener det beste ut fra et smittevernperspektiv er å jobbe på eget kontor. Statsbygg uttaler at koronasituasjonen har vært en «tankevekker».

Som landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling, har utforming av kontorarbeidsplasser vært et stadig tilbakevendende tema de siste årene. Trenden er klar: Nye statlige bygg planlegges for åpne kontorløsninger, og de ansatte mister kontorene sine. Dette til tross for at forskningen er tydelig på at åpne kontorløsninger fungerer dårligst for dem som utfører «konsentrasjonskrevende arbeid over tid». Altså våre medlemmer – forskere og kunnskapsarbeidere.

Driveren for denne utviklingen er arealnormen på 23 kvadratmeter per ansatt (inkludert fellesarealer) som ble innført i 2015. Det er denne normen som er retningsgivende når Statsbygg planlegger nye bygg. Vår erfaring, fra en rekke byggeprosjekter innenfor forskning, undervisning og forvaltning de siste årene, er at det er nesten umulig å nå fram med motforestillinger når denne arealnormen legges til grunn. Arealeffektiviteteten kommer først, og arbeidsmiljøet kommer etterpå.

Det burde selvfølgelig vært motsatt. Nye bygg burde tilpasses arbeidsoppgavene som skal utføres der. Hvordan planlegger vi et bygg best mulig for å sikre høy kvalitet på forskning og undervisning? Hva skal til for å sikre et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær? Hva er mest effektivt for å hindre smittespredning?

Den rigide arealnormen står i veien for disse målene. Arealeffektiviteten trumfer arbeidseffektiviteten. Vår klare oppfordring til kommunalminister Nikolai Astrup er å lytte til forskningen, og se på arealnormen med nye øyne.
Les mer om åpent kontorlandskap her: