Publisert 2. oktober 2023 kl. 14:13
Det vakte stor oppsikt da Forskerforum tidligere i høst kunne melde at Havforskningsinstituttet (HI) på sin avdeling i Flødevigen i Arendal har montert infrarøde sensorer under kontorpultene, som fanger opp om kontorene er i bruk.
«Sjokkerende», sa førsteamanuensis Malgorzata Agnieszka Cyndecka ved UiB om framgangsmåten. Cyndecka er ekspert på personvern. «Dypt inngripende», mente overingeniør og algeanalytiker Jan Henrik Simonsen, som selv arbeider ved Flødevigen.
Hensikten med kartleggingen er å kartlegge bruken av kontorarealene i forbindelse med et mulig nybygg. Flere av de ansatte opplevde tiltaket som inngripende, og noen skal ha røsket bort sensorene i protest.
− Vi er en stor organisasjon. Vi er avhengige av å ha våkne og engasjerte ansatte. Denne saken viser at vi har det, sier direktør Nils Gunnar Kvamstø i HI.
Han tror ikke saken har skadet forholdet mellom ledelse og ansatte ved det statlige instituttet.
Datainnhentingen ble stoppet av personvernhensyn, men skal nå i gang igjen. En av bekymringene var at data fra en kontorplass kunne kobles til kunnskap om hvem som til daglig bruker samme kontorplass.
Etter en endring av rutinen for håndtering av data fra Flødevigen skal ikke dette lenger være mulig. Nå skal kun data for grupper av ansatte være tilgjengelig.
Bruken av varmefølsomme sensorer på kontorer til forskere og andre ansatte ble bragt videre av flere medier her til lands. Også britiske Times Higher Education, som formidler nyheter til den globale universitetssektoren, omtalte saken.
− Har saken skadet HIs omdømme utad?
− Vi som forskningsinstitusjon har stor takhøyde for kritikk. Vi vet at det skjerper oss og rutinene våre. Intensjonen med å samle inn data på arealbruk var god, men vi tar lærdom på at vi ikke informerte godt nok i den innledende fasen. Andre får vurdere om det har gått ut over omdømmet vårt, sier Kvamstø.
Mari Skuggedal Myksvoll, leder i Forskerforbundet ved HI, har vært kritisk til håndteringen av kartleggingen. Hun sier at hun ikke kjenner detaljene i hva ledelsen har kommet fram til når det gjelder endringer som gjør det mulig å sette i gang kartleggingen igjen.
Hun er derfor forsiktig med å kommentere om hun mener at løsningen som instituttet nå ønsker å bruke er god nok.
Dersom innvendingene som har kommet fram i arbeidsmiljøutvalget ved HI og i samarbeidsmøte mellom ledelse og tillitsvalgte blir lyttet til, mener Myksvoll imidlertid at det greit om kartleggingen gjenopptas.
− Vi mener det fortsatt ikke er den beste løsningen. Men vi kommer ikke utenom. Da er det viktig at vi tillitsvalgte kan bidra på best mulig måte, sier hun.
De tillitsvalgte har blant annet ønsket å sikre at ansatte har rett til å be om å ikke være omfattet av kartleggingen.
− Det virker som om folk skal kunne be om fritak, men det er litt uklart hvor strenge de kommer til å være på det, sier Myksvoll.
− For vår del ønsker vi at dersom noen opplever det som inngripende, så må de få fritak. Det skal ikke være instituttets styringsrett som tvinger gjennom at enkeltpersoner får dette på kontorene sine, sier hun.
Kvamstø sier til Forskerforum at han ikke er kjent med detaljene om mulighet for fritak for de som ikke ønsker å ha en sensor på sitt kontor eller kontorplass. Han lover at dette skal på plass før kartleggingen starter igjen.
− Vi vil utsette oppstart til alle slike ting er avklart, sier havforskningsdirektøren.
− Hvordan ville du selv sett på å ha en slik sensor på eget kontor?
− Jeg tror nok ikke jeg ville brydd meg så mye om det, sier Kvamstø.
Han understreker at sensor-teknologien kun skal registrere om kontoret er i bruk eller ikke. Kvamstø sier også at han ikke opplever at disse sensorene er mer invaderende enn annen registrering han og alle andre arbeidstakere må forholde seg til gjennom en arbeidsdag.
