Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

– Den første tanken min var: «Hvordan skal vi takle dette?»

Av Jørgen Svarstad

Publisert 31. mars 2020

– Jeg håper ikke dette varer lenger enn til påske, sier seniorrådgiver Ingrid Stokkeland ved Universitetet i Stavanger.

Koronakrisen har tvunget ansatte i kunnskapssektoren til å forlate forelesningssaler, kontorer og museer for å rigge til hjemmekontorer på kjøkkener og i stuer.

Hvordan ser arbeidsdagen deres ut nå? Hvordan preger unntakstilstanden livene deres? Vi har snakket med folk i kunnskapssektoren om den nye hverdagen. Nedenfor er intervjuer med en administrativt ansatt ved et universitet, en professor og en museumspedagog.

Dette er andre del i en artikkelserie på to. Her kan du lese første del.

Den administrativt ansatte: – Håper ikke dette varer lenger enn til påske

Ingrid Stokkeland (38), juridisk seniorrådgiver i Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Stavanger

– Den første tanken min var: «Hvordan skal vi takle dette?», både privat og som ansatt i sektoren. En innså jo at en må sitte hjemme og jobbe, og samtidig undervise to jenter, forteller Ingrid Stokkeland.

Nå sitter hele familien – Ingrid og Rune og jentene deres Sonja (7) og Norma (10) – samlet rundt stuebordet og jobber.

De er opptatt av å lage struktur i hverdagen. Ingrid begynner å jobbe mens barna spiser frokost. Første «skoletime» er klokken halv ni. Ingrid og Rune sitter med barnas timeplan og følger opp hver sin elev. Fjerdeklassingen Norma klarer seg godt selv. Når Ingrid har ansvaret for henne, kan hun jobbe litt samtidig. Men når hun sitter med andreklassingen Sonja, må hun koble ut jobben.

– Det har vært intenst, men det har gått greit fram til nå., sier Ingrid Stokkeland. Foto: privat

Og om ikke hjemmekontor og hjemmeundervisning var utfordrende nok i seg selv, er det ikke akkurat lite å gjøre på jobben.

– Jeg jobber ganske intenst. Det blir fulle dager, og vel så det, sier Stokkeland.

Til vanlig jobber hun mye med å veilede og gi råd til fakultetene om hvordan de skal tolke regelverk. Hva skal for eksempel til for å innvilge en students søknad om et fjerde forsøk på å avlegge eksamen?

Men med universitetet i en unntakstilstand, renner det på med nye juridiske problemstillinger. Stokkeland behandler blant annet fakultetenes søknader om å endre skoleeksamener til hjemmeeksamener. Det dukker opp problemstillinger som ikke er regulert i universitetets forskrift eller universitets- og høyskoleloven.

– Det blir fort spørsmål om vi kan lage midlertidige forskrifter selv, og om vi kan vedta ting fakultetene har behov for. For eksempel studenter som kommer hjem og gjerne vil melde seg opp til eksamen. Kan vi gjøre de og de tingene for å hjelpe studentene? Det er nye typer spørsmål som kommer min vei, sier hun.

Digitale møter på Microsoft Teams fungerer kjempegodt, konstaterer hun. For å unngå forstyrrelser søker hun da tilflukt på loftet eller i kjelleren.

– Blir det mye avbrytelser i løpet av arbeidsdagen?

– Ja, det gjør jo det. Barna forstår at mamma og pappa må jobbe. Men de har sine behov, og det kan bli litt roping og sånt. Motivasjonen for å ha hjemmeskole var bedre den første uken enn nå, det er ikke lenger like morsomt å sitte hjemme med mamma og pappa som lærer. Jeg applauderer veldig gjerne lærernes innsats.

– Alt i alt, hvordan synes du dette har vært langt?

– Det har vært intenst, men det har gått greit fram til nå. En merker at en jobber mye mer intenst enn når en er på kontoret, når en skal kombinere disse to tingene. Det er ikke med glede at skolen holdes stengt. Hadde vi bare vært to voksne som satt på hjemmekontor, hadde det gått helt fint. Men når vi har to små som krever oppmerksomhet, blir det noe helt annet. Så jeg håper ikke dette varer lenger enn til påske.

Professoren: – Min kone har hamstret kaffe

Nils Ch. Stenseth, professor i biologi ved Universitet i Oslo

Nils Ch. Stenseth er ved godt mot på hjemmekontoret på Frogner.

– Min kone har hamstret kaffe. Med PC-en har jeg dermed det jeg trenger, sier han.

Her jobber den høyt meritterte professoren Nils Ch. Stenseth for tiden. Foto: privat

Da universitetet stengte for snart to uker siden, jobbet Stenseth blant annet med å ferdigstille to søknader om forskningsmidler. En av dem handlet faktisk om korona-viruset.

– Jeg fortsetter med det, og jeg fortsetter å jobbe med «papere» og lignende. Det går rimelig bra. Folk er mer tilgjengelige enn tidligere, siden mye reisevirksomhet er avlyst, sier Stenseth.

Som ellers står han opp i fem-seks-tiden om morgenen, og jobber i vanlig tempo i hvert fall frem til Dagsrevyen. 

– Men jeg liker godt å jobbe sammen med folk, at man kan se hverandre. Kroppsspråk og lignende er viktig. Det er mindre mulighet for det nå med Skype-lignende løsninger, sier Stenseth, og legger til at plattformen Zoom, som UiO bruker, fungerer overraskende bra.

Noen reiser har riktignok blitt avlyst, blant annet én til USA og en annen til Kina, samt en rekke kortere turer. Samtidig merker Stenseth at han jobber mer konsentrert på hjemmekontoret.

– Når man er på Bindern blir man sliten, men skjønner ikke helt hvorfor. Det er fordi man har hatt mye interaksjoner. Her hjemme er interaksjonen med kollegaer og andre mye mer strømlinjeformet, sier han.

Museumspedagogen: Savner lunsjpausene

Julia Stangeland (25), museumspedagog ved Norsk Oljemuseum i Stavanger

Vanligvis tar Julia Stangeland imot skoleklasser og barnehager til Norsk Oljemuseum. Barnehagebarna får se redningskapselen og boltre seg på lekeplattformen. Videregående-elever får en innføring i norsk oljehistorie. Men torsdag for snart tre uker siden tok Stangeland imot sin siste skoleklasse på en stund. Nå sitter hun hjemme i leiligheten på Bryne.

Her er hjemmekontoret til Julia Stangeland. Foto: privat

– Jeg bor alene, og tidvis blir det litt ensomt. Jeg har nok å gjøre på jobb, men det hadde vært fint med kolleger rundt seg. Det er litt stussligere med lunsjpauser nå, sier hun.

Hjemmefra jobber Stangeland, som er lektor med master i historie, blant annet med nettbasert undervisningsopplegg som elevene kan holde på med hjemme. Hun jobber også med en artikkel til Equinors 50 års jubileum.

Stangeland prøver å starte arbeidsdagen klokken 08.15 hver morgen. Hun tar lunsj etter noen timer, avslutter dagen med en banan og går en tur etter middag.

Som andre med hjemmekontor, tas møtene digitalt. Vanligvis sitter hun i åpent kontorlandskap.

– Jobber du mer effektivt nå?

– Hvis du sitter i landskap, er det kanskje mer effektivt med hjemmekontor. Men de er nyttige disse små kaffepausene også. Man får snakket om ting, stilt små spørsmål om hvordan man kan løse dette eller om det finnes et bilde av dette vi kan bruke. Det er bare å spørre. Nå må man sende mail eller meldinger. Og de to jeg jobber med har barn. Så man må ta hensyn til det også, og planlegge litt mer, sier hun.

Som Forskerforum har skrevet, er det mange museer som sliter om dagen. Over 300 museumsansatte i Norge har fått permitteringsvarsel.

Norsk Oljemuseum er ikke der ennå. På et møte forrige uke fikk de ansatte beskjed om at styret har bestemt at april og mai vil gå som «normalt» uten permitteringer, forteller Stangeland. Det kan først bli aktuelt etter mai, avhengig av hvordan situasjonen er da.

– Er du bekymret?

– Jeg har ikke blitt det ennå, men om andre er det, kan ikke jeg svare på.

LES OGSÅ: