Nyheter | Lønnsoppgjøret 2026
Veien til reallønnsvekst i offentlig sektor kan gå gjennom lønnskamp i industrien.
Publisert 26. mars 2026 kl. 13:27
Unio har helt siden nyttår heiet på LO, og setter sin lit til at LO-forbundet Fellesforbundet skal greie å få forhandlet fram økt kjøpekraft for sine medlemmer i årets lønnsoppgjør. Steinar Sæther, leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder i Unio stat, gjentar budskapet.
− Vi heier på Fellesforbundet i frontfaget. Vi håper de får til et best mulig resultat som gir en levelig ramme for oss andre i de øvrige tariffområdene, sier han.
Lønnsoppgjøret i industrien, og spesielt frontfaget, har stor betydning også for Unios medlemmer i offentlig sektor.
Frontfaget er den konkurranseutsatte delen av industrien, og starter årets lønnsforhandlinger. Torsdag endte forhandlingene med brudd, noe mange hadde forventet på forhånd.
Leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, og direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, skal nå få hjelp av riksmekler Mats Wilhelm Ruland til å bli enige. Også YS-forbundet Parat brøt forhandlingene. Meklingen har 11. april som frist for å unngå streik.
Årets forhandlinger skjer samtidig med krigshandlinger i Midtøsten med flere tusen døde og store økonomiske ringvirkninger som allerede merkes over hele verden.
− Det er ikke første gang partene har forhandlet under krevende situasjoner. Man forhandlet om lønnsoppgjør etter finanskrisa i 2008, under oljeprisfallet i 2014, under koronapandemien og invasjonen i Ukraina. Det er en styrke at partene har erfaring, sier Kristine Nergaard, forsker ved Fafo og ekspert på lønnsoppgjør til Forskerforum.
Det er usikkerhet om årets prisvekst i Norge, inntektene fra olje og gass, kronekursen, markedsutsiktene for norsk næringsliv og hvordan det går med renta.
Nergaard sier at det er krevende for partene å forhandle under slike betingelser, men at det altså ikke er første gang.
− Med stor økonomisk usikkerhet, er det en risiko for at partene industrien legger seg lavt nå og heller henter inn mer i lokale forhandlinger til høsten?
− Det frykter sikkert Unio. Samtidig vet de som forhandler i privat sektor at for høye tillegg kan gjøre arbeidsplassene mer usikre, sier Nergaard.
Hun viser til at det er sjelden at ansatte i staten mister jobben som en direkte konsekvens høy lønnsvekst, men at dette er reell utfordring i det private næringslivet.
Et av nøkkeltallene er 3,2 prosent. Det tallet er årets prisstigning ifølge det siste anslaget fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU).
Dette forholder partene seg til både i privat og offentlig sektor, selv om alle vet at det er stor usikkerhet om hvordan prisstigningen blir i år.
Tallet er viktig fordi det er store forventninger til reallønnsvekst. Da må lønnsveksten være høyere enn prisveksten.
I den norske modellen er frontfagsramma partenes anslag for hvor høy lønnsveksten blir i den konkurranseutsatte industrien når både det sentrale oppgjøret nå i vår og lokale lønnsoppgjør i bedriftene til høsten er unnagjort.
Denne blir ofte retningsgivende for oppgjøret i staten.
− Staten er ikke bare arbeidsgiver, men har også et overordnet ansvar for norsk økonomi. Det skal vel mye til for at staten vil være den som bryter frontfagsramma, sier Nergaard.
Hun mener at det ikke er noe som tyder på at statlig sektor har tapt sammenlignet med privat sektor de siste åra. Lønnsveksten i staten var lavere enn i industrien i 2025, men høyere i 2024.
Unio har vist til at andelen norske arbeidere har tatt ut i lønninger som andel av verdiskapningen i bedriftene de siste åra har ligget lavere enn normalt i Norge. Det samme gjør Fellesforbundet, som bakgrunn for sitt lønnskrav.
− Er det unormalt at Unio heier på LO?
− Det er mer et uttrykk for at Unio vet at hvis industrien får et godt oppgjør, så får man også overført det til offentlig sektor. Gudene må vite hvor ektefølt det er. Men Unio er interessert i at industrien tar ut så mye som mulig. Det betyr at det da også blir lettere å få til et godt oppgjør i offentlig sektor, sier Nergaard.
I år har staten et større overheng enn andre sektorer. Dette er lønnstillegg som er gitt i fjor og kommer til virkning i år. For statens del er dette tallet i år 1,7 prosent. Dette må trekkes fra før årets lønnstillegg havner på lønnsslippen.
− Overhenget er penger man har fått. Det betyr at det er mindre friske penger. Slik sett vil årets oppgjør virke mindre generøst fordi man allerede har «brukt opp» noen av de pengene i fjor. Overhenget er noe man bare må forholde seg til. Det er slik man regner i lønnsoppgjørene, og det tror jeg ikke Unio har tenkt å krangle så mye på, fastslår hun.
Selv om Unio er med i Fellesforbundets heiagjeng i første fase av årets lønnsforhandlinger, betyr ikke det at den grunnleggende uenigheten om måten frontfagsmodellen praktiseres på er borte. Offentlig sektor og ansatte med lang utdanning er ifølge Unio taperne.
Sæther i Unio stat mener frontfagsmodellen praktiseres for rigid. Etter Unios syn skal modellen være en norm for lønnsutvikling over tid, og ikke en øvre grense for de årlige lønnsforhandlingene utenfor frontfaget.
− Det som skulle være en norm har blitt et tak. I andre tariffområder har det vist seg så og si umulig å gå selv noen tideler over anslaget i frontfaget, sier Sæther.
− Det mener vi er veldig uheldig fordi det gjør det vanskelig å lykkes med justeringer i lønnsnivå. Det bidrar til en sementering som er nesten umulig å rokke ved, sier han.
Forhandlingene i staten starter rett over påske med frist natt til 1. mai for å bli enige. Samme frist har de som forhandler i kommunesektoren. Virksomhetene som er med i arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke, eller NHO utenfor frontfaget, har egne frister.
Unio har ikke gått ut med tall for krav i årets lønnsoppgjør i offentlig sektor. En annen av hovedorganisasjonene, YS, mener at årets oppgjør bør ende med lønnsøkning på «godt over» 4 prosent i staten.
I tillegg til hvor mye penger som skal fordeles, blir spørsmålet om en eller to hovedtariffavtaler i staten viktig i forhandlingene. Det var dette som førte til at Unio og Akademikerne i staten gikk ut streik for to år siden.
Årets oppgjør er et hovedoppgjør, noe som gjør at den uløste konflikten kommer opp på nytt. I dag er det to sett av hovedtariffavtaler i staten. Unio og Akademikerne vil fortsette som i dag, mens LO og YS vil ha en likelydende avtale for alle.
Det samme ønsker staten som arbeidsgiver. Det er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) og statsråd Karianne Tung som i siste instans er ansvarlig for lønnsoppgjøret i staten.
Forskerforum har spurt politisk ledelse i departementet om hvordan statens krav om en avtale i praksis kan gjennomføres. DFD viser til personaldirektør Bente J. Kraugerud, som er statens forhandlingsleder.
− Staten er en av fem parter, og ingen kan bestemme alene. Da kan heller ikke hver part stå fast på sine primærstandpunkter. Forhandlinger handler om kompromisser, der alle må gi og ta. Hvordan vi eventuelt skal komme fram til dette, må det forhandles om når tariffoppgjøret starter 16. april, sier Kraugerud i en epost via departements kommunikasjonsavdeling.
