Det skal bli lettere å fullføre videregående skole. Det kan gjøre overgangen til høyere utdanning vanskeligere, mener fem dekaner.
Annonse
Annonse

Det skal bli lettere å fullføre videregående skole. Det kan gjøre overgangen til høyere utdanning vanskeligere, mener fem dekaner.

Av Lina Christensen

Publisert 19. april 2021

Dekanene frykter at regjeringens fullføringsreform for videregående skole kan føre til økt frafall i høyere utdanning.

«Fullføringsreformen truer allmennutdanningen» skriver fem dekaner ved Universitetet i Oslo (UiO) i et innlegg i Aftenposten.

De refererer til regjeringens reform for videregående skole, som ble lagt fram før påske. Målet med reformen er å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring. Det er særlig forslaget om å fjerne obligatoriske fellesfag som naturfag, historie, samfunnsfag, geografi og religion som har skapt mye debatt.

Annonse

Nå advarer de fem dekanene om at større valgfrihet og mindre bredde kan forskyve frafallsproblemet fra videregående skole til høyere utdanning. «Elevene fratas dermed muligheter til å treffe gode valg for høyere utdanning. Det skjer flere år før de fleste har begynt å tenke på hva de skal studere» skriver de i innlegget.

– Hvis elevene får veldig tidlig spesialisering, kan det hende at det vil komme studenter til høyere utdanning med enda svakere grunnlag enn i dag. Det er ikke på studiespesialisering at frafallet er prekært, sier Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet ved UiO, og viser til at frafallet på videregående nivå er større på yrkesfag enn i studieforberedende fag.

Frode Helland er blant dekanene som advarer mot at større valgfrihet og mindre bredde på videregående skole kan forskyve frafallsproblemet til høyere utdanning. Foto: Ellen Evju Jahr/UiO

I tillegg til Helland står dekanene Solveig Kristensen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Anne Julie Semb ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Rita Hvistendahl ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Aud V. Tønnessen ved Det teologiske fakultet bak innlegget.

Viktigere enn noen gang med fremmedspråk, historie og naturfag

I regjeringens reformforslag skal kun norsk, matte og engelsk bestå som fellesfag i videregående skole, mens de resterende fellesfagene skal gjøres valgfrie. I innlegget trekker forfatterne fram at naturvitenskapelig kunnskap er en forutsetning for en rekke andre studieretninger som tar for seg klima- og miljøspørsmål, og at det er en fare for at færre kunnskaper innen fremmedspråk kan redusere grunnlaget for europeisk samarbeid innen forskning, utdanning, kultur og næringsliv.

– Det som kan skje hvis det bare er tre felles fag, er at mange elever vil velge bort fremmedspråk, historie og naturfag. Vi tror det er viktigere enn noen gang at de som går studiespesialiserende har disse fagene. Verden blir mer og mer global, og det er viktig at vi kan flere språk enn engelsk. Historieforfalskning blir heller ikke et mindre problem med sosiale medier. Det er viktig at folk har kunnskaper om historie, og at de kan noe om hvordan historien produseres og sikres, sier Helland.

– Det står mye om kritisk tekning i stortingsmeldingen, men hvis vi skal ha en befolkning som behersker dette, så må vi ha kunnskaper, både om historisk og naturvitenskapelig metode, sier han.

Utilsiktet effekt

Mindre bredde kan føre til at flere ombestemmer seg, tror Helland.

– Hvis man har tatt et valg om spesialisering før man burde, kan det bli et problem høyere opp i systemet. På noen studieprogrammer er det allerede et problem med mye frafall, blant annet fordi folk ombestemmer seg.

– Dere skriver at fullføringsreformen kan gjøre overgangen fra videregående skole til universiteter og høyskoler større. Hvordan da?

– Det kan være en utilsiktet effekt, selv om man prøver å oppnå det motsatte, sier Helland.

– Frafall henger sammen med opptakskarakterene

Frafall på universitets- og høyskolenivå påvirkes av mange forskjellige faktorer, sier Elisabeth Hovdhaugen, som forsker på dette ved Nifu.

– Men en ting vi ser er at det i noen grad henger sammen med opptakskarakterene. Jo bedre forberedt man er, målt i gjennomsnittskarakterer, når man kommer inn, desto mindre risiko er det for frafall. Studieprogram med høye opptakskrav som medisin og pyskologi, har mindre frafall enn generelle humaniora- eller samfunnsvitenskapelige fag. Det er mye større risiko for at en student med 3,8 i snitt dropper ut, enn en med 5,1, sier Hovdhaugen.

Elisabeth Hovdhaugen forsker på frafall i høyere utdanning. Foto: Nifu

Hun kommer imidlertid med et forbehold:

– Men det er langt fra alle som slutter fordi de ikke klarer studiene. Det kan også handle om mistrivsel eller sykdom. Det kan også i noen grad handle om modenhet. Kanskje er man ikke så skolefokusert på videregående, men etter et par år i jobb, så er man kanskje veldig motivert til å studere.

– Det er viktig at man har noen ting til felles på videregående skole

– Kan regjeringens fullføringsreform for videregående skole føre til økt frafall på høyere utdanningsnivå?

– Det er vanskelig å si, men en av utfordringene i dag er at man kommer med ulik bagasje. Det er viktig at man har noen ting til felles på videregående skole, slik at de som underviser på høyere utdanning kan ha en viss forventning til kunnskapsnivået, for eksempel hvor mye engelsk man har hatt. Forberedelser til høyere utdanning handler både om kunnskapsnivå og studieteknikk og forventinger til dette, sier Hovdhaugen.

–  Uavhengig av om man har kommet inn via påbygg til yrkesfag eller med realfagsfordypning, kan man i dag vite hvor mange timer studentene har hatt i engelsk. Dersom man endrer hvilke fag som kreves for studiekompetanse vil det bli mer heterogent hva folk kommer inn med.

Hun er spent på hvordan regjeringen vil definere studiekompetanse.

– Det er viktig å være klar over hva generell studiekompetanse skal innebære. Det å endre på dette kan få store komplikasjoner for opptakssystemet. Diskusjonen er større enn bare å oppnå større valgfrihet på videregående skole, sier Hovdhaugen.

Det er ventet at stortingsmeldingen skal opp til høring 26. april.