Av Julia Loge
Publisert 1. desember 2022 kl. 10:06
– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere, og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sier Marianne Aasen, som har ledet opptaksutvalget, i en pressemelding.
Utvalget, som ble satt ned i 2021, fikk i oppdrag å gå gjennom regelverket for opptak til høyere utdanning. Målet var å foreslå et forståelig og fleksibelt opptaktsregelverk. Utvalget la fram rapporten sin torsdag.
– Det er opptakssystemet som danner grunnlaget for et av de viktigste valgene vi gjør i løpet av et liv i Norge, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da han overtok rapporten.
Borten Moe understreket at det vil ta tid før eventuelle endringer bli innført, for at framtidige søkere skal få tid til å tilpasse seg.
Blant forslagene utvalget fremmer, er å fjerne alle tilleggspoeng. I dag kan en skaffe seg ekstra poeng ved å gjennomføre blant annet førstegangstjeneste og folkehøyskole. En kan også få ekstrapoeng for alder. Utvalget mener poengene forsinker oppstarten i høyere utdanning, særlig på studier med mange søkere.
– Mange godt kvalifiserte søkere bruker tid på å forbedre karakterer i fag de allerede mestrer, sa Aasen da hun presenterte arbeidet.
Utvalget foreslår at slike forbedrede karakterer ikke skal telle i opptaket. Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke forbedre karakterer.
Utvalget har også sett på muligheten for å rangere søkere på andre måter enn bare karakterer, for eksempel intervjuer, praktiske opptaksprøver og motivasjonsbrev. De kom fram til at dette vil være for tidkrevende og lite rettferdig.
Søkere som trenger en ny sjanse, kan i stedet ta en nasjonal opptaksprøve, skriver utvalget, som foreslår en kvote på 20 prosent for dette. Det er nytt i det norske systemet, men brukes allerede i det svenske opptaket og er en selvfølge i mange andre land.
– Det er uhyre spennende med en nasjonal opptaksprøve, det er en sikkerhetsmekanisme som gir alle like sjanser til å komme inn, kommenterte Borten Moe.
Utvalget foreslår også at det skal være en begrensning i hvor mange ganger en person kan ta prøven.
– Det skaper forutsigbarhet og rammer, sier ministeren.
Men studentorganisasjonen NSO er skeptiske til en slik prøve.
– Det vil favorisere de som er gode til å pugge og de med ressurser til forberedelser. Vi er bekymret for at det blir en sidevei som ikke løser at unge bruker tid på å ta opp fag. Vi har ikke kommet noe lenger hvis de heller pugger til prøven, sier NSO-leder Maika Marie Godal Dam.
Hun skulle ønske utvalget heller hadde funnet et alternativ som vektlegger motivasjon og kompetanse, men vil ikke gå inn i detaljer om hvordan det kunne sett ut.
I dag kan studier med svært skjev kjønnsbalanse gi ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønnet. Men ifølge Aasen har det ikke fungert optimalt, og derfor foreslår utvalget det de selv mener er et sterkere virkemiddel.
– Dette er begrunnet ut fra samfunnets behov, ikke søkernes. Til syvende og sist er dette et politisk valg, sa hun.
Utvalget ønsker også ta bort muligheten til å sette krav om minimumskarakterer, slik det er ved opptak til lærer- og sykepleieutdanninger, fordi det blant annet fører til tomme studieplasser.
– Karakterer skal brukes til rangering, ikke kvalifisering. Bestått vitnemål skal gjøre deg kvalifisert, sa Aasen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) mottok utvalgets anbefalinger. Han peker på at det er på høy tid å rydde opp i dagens opptakssystem til høyere utdanninger.
– Det gir ikke mening at norsk ungdom skal bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang. Vi ønsker at flere skal komme i gang med studiene raskt, sier han.
Utvalget har kommet med et helhetlig endringsforslag og ikke vurdert konsekvensene hvis bare deler av forslagene vedtas, men nå skal NOUen til regjeringen, og så ut på høring.
– Det er nok noen rom for tilpasninger, forsikrer Borten Moe.
– Det som er helt sikkert er at alle eventuelle endringer i opptaksregelverket skal varsles i god tid. Og det er ingen endringer som kommer over natten, sier han.
Les også:
