Publisert 22. september 2021 kl. 14:40
Torsdag 23. september møtes Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til regjeringssonderinger på Hurdalsjøen Hotell utenfor Oslo.
Forskerforbundet har sendt inn sine anbefalinger til de tre partiene. Øverst på ønskelista står faste forskerstillinger, økte investeringer i forskning og høyere utdanning og en tillitsreform i kunnskapssektoren.
Les Forskerforbundets anbefaling til ny regjeringserklæring her.
– Regjeringserklæringen vil være svært viktig for hva slags forskningspolitikk som skal gjennomføres de neste fire årene. Vårt håp er at de rødgrønne partiene vil øke forskningsinnsatsen for å få fart på det grønne skiftet, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind i en kommentar.
Veksten i forskningsbudsjettet har vært lavere enn veksten i statsbudsjettet som helhet de siste årene, påpeker Lind. Hun mener trenden må snus.
– Skal vi lykkes med den store omstillingen Norge står overfor, må en større andel av samfunnets ressurser brukes på forskning og utdanning. Forskerkarrieren må gjøres tryggere og mer attraktiv, og de som forsker og underviser må sikres bedre rammebetingelser, sier Lind.
I innspillet til partiene peker Forskerforbundet på at andelen forskning og utvikling (FoU) av BNP i Norge er lavere enn i Danmark og Sverige. De mener at den offentlige forskningsinnsatsen bør trappes opp mot et nivå på 1,5 prosent i den kommende stortingsperioden.
Forskerforbundet oppfordrer også de rødgrønne partiene til å stramme inn adgangen til midlertidige ansettelser.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti skriver i sine partiprogrammer at de ønsker mer tillit og mindre mål- og resultatstyring i universitets- og høyskolesektoren. Forskerforbundet mener at et viktig skritt i en tillitsreform er økte grunnbevilgninger på bekostning av konkurransebaserte midler.
– Alle de tre partiene ønsker en tillitsreform i kunnskapssektoren, og det forventer vi at følges opp i regjeringserklæringen. Det må bety økt autonomi for institusjonene, mindre målstyring og rapportering, og økt faglig frihet for de ansatte. Ikke minst bør det bety økte grunnbevilgninger for både universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, sier Lind.
