Av Julia Loge
Publisert 19. juni 2018 kl. 11:48
Statsvitenskap, sosiologi, samfunnsøkonomi, sosialantropologi, geografi og økonomisk-administrative fag har blitt evaluert i regi av Forskningsrådet. Til sammen er 42 universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter evaluert.
I rapporten roses norsk samfunnsforskning for empirisk og tverrfaglig arbeid, men panelet frykter at teoriutviklingen taper.
Derfor anbefaler de at Forskningsrådet må gi mer støtte gjennom Fripro (fri prosjektstøtte), fordi displinforskningen kan forsvinne i «det nåværende fokuset på tematiske og plan-orienterte programmer». Muligheter for å søke om støtte for lenger tid og til å skrive artikler basert på oppdragsforskning anbefales også.
Til norske myndigheter skriver panelet «Husk at samfunnseffekt er mye mer enn politisk påvirkning. Vær obs på at effekten ikke alltid kan planlegges og at den ofte bare finnes i lange tidsperspektiver. Ikke still for store krav til forskerne om rask politisk effekt».
«De fleste enhetene må definere sin rolle bedre og finne sin forskningsnisje», lyder en av anbefalingene, og en annen anbefaling retter dette spesielt mot de minste studiestedene.
– Det som har overrasket hovedpanelet mest, er at det er svært mange institusjoner som driver med samfunnsforsking i Norge. Tverrfaglig forsking er også et svært sentralt trekk, sier evalueringsleder Katarina Eckerberg i en pressemelding.
Panelet skriver at de ble overrasket over mengden tverrfaglige samarbeid, men også at de tror det kan skyldes at det er mange små og spredte fagmiljøer, som samarbeider med andre fag i sin geografiske nærhet. De frykter at det kan gå på bekostning av teoretisk og metodisk utvikling.
«Myndigheter og institusjonene må tenke strategisk på hvem som skal gjøre hva og hvordan det skal finansieres», står det i rapporten.
Rapporten påpeker også at norske samfunnsforskere i for liten grad publiserer i de aller største internasjonale samfunnsvitenskapelige tidsskriftene, spesielt i tidsskrifter fra USA. De anbefaler også at eksisterende databaser må brukes mer, og at det kan tiltrekke flere internasjonale samarbeidspartnere.
«På tross av at det er et lite fag, er norsk sosialantropologi verdensledende i flere undergrener», står det i rapporten.
Bare ett av stedene som forsker på sosialantropologi eller geografi fikk en karakter under 3. Begge feltene får ros for møte en høy, internasjonal standard, ha fremragende forskning og bidra til både den teoretiske og empiriske fagutviklingen.
– Evalueringen viser at sosialantropologi er juvelen i kronen av norsk, samfunnsvitenskapelig forsking. Fagfeltet produserer forsking av høy kvalitet og er helt framme i den internasjonale forskingsfronten. Samtidig klarer de å være relevante og ha samfunnseffekt både innenfor Norge og ut over grensene våre, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen.
De andre fagene får mer kritikk, sosiologi har stagnert noe, statsvitenskap burde hatt større utvikling på grunn av fagets størrelse og økonomisk-administrative fag har veldig høy spredning og burde fokusere mer på publikasjoner.
Institusjonene har fått karakter fra 1 til 5, og mens ni har fått toppkarakteren 5, er det bare 3 som har fått 1. De utvalgte forskergruppene har fått enda bedre karakterer.
«Dette indikerer at det er flere institusjoner på fremragende nivå enn på et dårlig nivå», står det i rapporten.
Både institusjonene og forskergruppene ligger over snittet både for Norden og OECD på siteringer, og både forskningsinstitutter og universiteter publiserer mer enn 20 prosent på nivå 2, mens høyskolene faller under dette nasjonale målet.
https://www.forskerforum.no/147-norske-forskere-har-fabrikkert-eller-forfalsket-data/
