Ensidig rekruttering skyver ut uortodokse forskere

Av Julia Loge

Publisert 27. juni 2018

Når publisering i i utvalgte tidsskrifter avgjør ansettelser, blir det vanskeligere for nytenkende akademikere å få jobb, viser studier. Ingvild Reymert skal finne ut om det samme gjelder i Norge.

Doktorgradsstipendiat Ingvild Reymert forsker på hva som blir lagt vekt på når universiteter ansetter til faste, vitenskapelige stillinger.

– Ansettelsesprosesser er veldig viktige for den enkelte, men det er også en empirisk linse på hvilken kompetanse som vektlegges, sier Reymert.

Ved å studere 17 år med ansettelser i ulike fag på Universitetet i Oslo, håper hun å se om undervisningserfaring har blitt viktigere, hvordan forskningskvalitet forstås, om norske søkere har en fordel sammenlignet med sine internasjonale konkurrenter, og universitetets egne kandidater stiller sterkere og hvor mye kjønn og etnisitet betyr.

Kamp mellom fagretninger

Reymert sier at mange deler sine erfaringer med ansettelsesprosesser med henne. Hun får selvsagt høre historiene om dem som føler seg forbigått, men også om intern rift om stillingene, altså hvilke retninger innenfor et fag som får sine kandidater.

I Storbritannia, der forskning vurderes ut fra et «Research Excellence Framework», som Remyert kaller et «tellekantsystem på speed», viser en studie at systemet favoriserer økonomer som tilhører de mest utbredte fagretningen. Mer heterodokse økonomer får ikke publisert i de mest anerkjente tidsskriftene, og dermed når de heller ikke opp i konkurransen om stillingene.

– Da er det tellekantene og hvem som utgjør majoriteten i et fagmiljø, som får avgjøre hvem som ansettes, sier Reymert.

En tilsvarende svensk studie, som også ser på økonomifagene, har også funnet ut at der er det avgjørende hvilke tidsskrift en søker har publisert i.

30 år siden sist

Den forrige tilsvarende studien kom i 1988. Da publiserte Elisabeth L’orange Fürst en studie om kvinner i ansettelsesprosesser i akademia. Den viste at menn og kvinner ble behandlet ulikt, for eksempel kunne noenlunde lik kompetanse bli vurdert som «bred» og positiv for en mann, eller «spredt» og negativ for en kvinne, ifølge Reymert.

– Det ble det selvsagt rabalder av, konstaterer hun.

Fürst fikk hard medfart, men funnene hennes har fått støtte i seinere studier, og det har endret hvordan akademia ser på sine egne ansettelser.

– I dag ville det ikke blitt like stort ramaskrik. Nå vet vi at universitetene vi ikke klarer å rekruttere kvinner, sier Reymert.

Utdanning er på vei inn

Det er mange prosesser ved universitetene nå der det er nyttig å vite mer om hva som vektlegges i ansettelsesprosesser, ifølge Reymert. For eksempel har flere prosjekter med merittering av undervisning, og studentene roper etter bedre forelesere.

– Forskningskvalitet er fortsatt det store og avgjørende, men en svensk avhandling fra 2017, viser at utdanningskvalitet har blitt stadig viktigere. Spørsmålet er om dette også gjelder i Norge, sier Reymert.

De mange som deler sine erfaringer med Reymert sier mye ulikt, men er det også mange som har inntrykk av at undervisningserfaring ikke har særlig mye å si, selv om det er et av kriteriene.

Reymert forteller også om andre utenlandske studier, for eksempel er det flere som viser at universiteter har en tendens til å vurdere kandidater som ble uteksaminert hos dem høyere enn de som kommer fra andre universiteter. En tilsvarende undersøkelse i Nederland, har funnet ut at selv om kravet om internasjonalt anerkjent, fremragende forskning er likt, så kan det gi ulike utslag.

– I STEM-fagene, eller mat-nat, så er internasjonal erfaring helt avgjørende, mens i samfunnsfagene er det bare et bra tillegg. Men man må kunne nederlandsk, og vi kan jo se for oss at det er det samme i Norge.

Liv eller død for karrieren

Når Reymert har funnet ut hvilke faktorer som har ligget til grunn de siste årene, håper hun på å få en debatt om hvilke faktorer som bør ligge til grunn.

– De som får de stillingene blir jo sittende veldig lenge, konstaterer Reymert, og da er det viktig hvem som får stillingene.

– Det er de ansatte som er selve maskinen ved universitetene. Det er de som sørger for at vi er i forskningsfronten, underviser nye generasjoner, er aktivite formidlere i samfunnsdebatten og innovatører for næringslivet. Det er deres samlede kompetanse som skal oppfylle universitetets samfunnsoppdrag.

Men ansettelsene er også viktige for den enkelte.

– Dette handler om folks karriere og personlige liv. Det kan bety liv eller død for egen karriere, sier hun.

  • Les mer: