– Fantastisk at Mari Sundli Tveit blir direktør i Forskningsrådet
LUKK

– Fantastisk at Mari Sundli Tveit blir direktør i Forskningsrådet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 9. desember 2020 kl. 14:53

Mari Sundli Tveit får skryt fra en rekke universitetsledere. Også fra en konkurrent om stillingen i Forskningsrådet.

Onsdag ble det kjent at Mari Sundli Tveit blir ny administrerende direktør i Forskningsrådet.

Tveit har tidligere vært rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og leder av Universitets- og høyskolerådet. Nå går hun fra stillingen som direktør for politikk i NHO for å overta etter John-Arne Røttingen som gikk av 1. desember.

Glad en kvinne får stillingen

Rektor ved Oslomet og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning Curt Rice er glad for at Mari Sundli Tveit ble utnevnt. Tveit blir også rådets første kvinnelige administrerende direktør, noe Rice mente var på tide også da John-Arne Røttingen ble utnevnt. 

Curt Rice. Foto: Oslomet

– Jeg kjenner Mari som en meget profesjonell og engasjert leder, og jeg synes det er helt fantastisk at hun nå går inn i denne viktige rollen. Jeg er også glad for at en kvinne går inn i denne topplederstillinga, samtidig som vi vet at det var et resultat av en tøff konkurranse med mange gode kandidater, både menn og kvinner, sier Rice.

Også rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen mener det var på tide med en kvinne i sjefsstillingen.

– Mari er en kunnskapsrik og erfaren leder med god forståelse for hele Forskningsrådets ansvarsområde, så dette er en god tilsetting. Dessuten var det på tide med en kvinne på topp i Forskningsrådet, sier han.

Rice håper Forskningssrådet under Tveits ledelse vil bli enda mer synlig. 

– Jeg håper at Mari i denne jobben vil bidra til at Forskningsrådet tar en enda mer synlig plass i det norske samfunnet, ikke minst for å forsterke den offentlige forståelsen av hvor viktig kunnskap er som verktøy for videreutvikling av samfunnet.

Dag Rune Olsen: – Et utmerket valg

Rektor ved Universitetet i Bergen og dagens leder av UHR Dag Rune Olsen var selv blant søkerne til stillingen i Forskningsrådet. Han støtter valget av Tveit.

– Mari er et utmerket valg, med sin solide erfaring fra ledelse av en kunnskapsinstitusjon, fra forskning og nå i den senere tid fra næringsliv. Hun kommer til å gå til stillingen med masse energi, sier Olsen.

Olsen ønsker ikke å kommentere om sin egen jobbfremtid etter at Tveit ble valgt fremfor han.

Dag Rune Olsen

– Som sagt, Mari er et utmerket valg. Når det gjelder min egen videre karriere, så må jeg få komme tilbake til det.

– Hva håper du Tveit vil ta tak i som ny direktør for Forskningsrådet?

– Forskningsrådet har en ny strategi som skal implementeres, samt en relativt ny organisering. Samtidig skal kostnader kuttes. For forskning og innovasjon blir arbeidet med Langtidsplanen og åpen forskning det aller viktigste den nærmeste tiden. 

Stolt av tidligere NMBU-rektor

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Sjur Baardsen bidrar også til gratulasjonene. Han særlig stolt over at Forskningsrådets nye direktør er rekruttert blant tidligere NMBU-rektorer. Men først og fremst trekker han frem Mari Sundli Tveits egenskaper. 

– Med Mari får Norge en forskningsdirektør som ikke bare ser tydelig den avgjørende rollen forskningsinstitusjonene spiller i samfunnsutviklinga, men som også har veldig god teft for hvordan finansieringssystemet bør være innretta for at sektoren skal kunne spille denne rollen. Ikke minst har hun godt øye for hvordan ulike sektorer må spille sammen for å lykkes med å nå viktige samfunnsmål. 

Sjur Baardsen. Foto: NMBU

Forskningsrådet tildeler forskningsmidler gjennom en rekke målrettede programmer. En liten andel av midlene går til frie prosjekter, der forskere kan søke ut ifra sine egne ønsker om hva de vil forske på. Baardsen håper på at Tveit vil se på balansen mellom frie forskningsmidler og de andre forskningsprogrammene.

– Jeg håper Mari vil sørge for god balanse mellom målretta finansiering av forskning og frie midler. Skal vi gjøre de store oppdagelsene som skaper paradigmeskifter i utviklinga, er vi helt avhengig av tilstrekkelig frihet og spillerom, sier Baardsen.

Les også: