Av Siri Lindstad
Publisert 25. mars 2014 kl. 11:13
Hva skal vi med humaniora? Det er et spørsmål som har vært stilt mange ganger før, og som nå stilles igjen i en ny rapport. Den er utgitt av stiftelsen Fritt Ord og gjør opp status for de humanistiske fagenes situasjon i Norge.
– Noe av det vi slår fast er at norsk humaniora er veldig låst til universitets- og høyskolesektoren og mangler en instituttsektor. Det er ikke det at vi tror humaniora skal kunne matche samfunnsvitenskapen i så måte. Men et småskala-senter med et ansvar for å holde i gang en humanistisk debatt og knytte forskning og formidling sammen, det er det vi ser for oss som ett av mange tiltak for å styrke humaniora.
Forslag til tiltak
Det sier Tore Rem, som sammen med Helge Jordheim har ledet arbeidsgruppen og vært redaktør for den nye rapporten. Begge er de professorer fra Universitetet i Oslo i henholdsvis engelsk litteratur og kulturhistorie.
Arbeidsgruppen lister opp en rekke forslag til tiltak, som å bygge opp større tverrfaglige forskningsmiljøer rettet mot norske kunnskapsbehov som EUs rammeprogram ikke dekker, en norsk satsing på varianter av en "liberal arts"-grad og et "freshman year", en økning i ambisjoner om å skape arenaer for offentlig ordskifte, og altså opprettelse av en humanistisk utgave av de frie forskningsinstituttene.
– Men hvorfor behøves et eget institutt? Kan ikke dette ansvaret forankres ved et hvert HF-fakultet?
– Universitetene og høyskolene har vært fanget av dagens finansieringsmodell, der fagene er styrt av studentbehov og dimensjonert etter det. Dermed blir det vanskelig å ta de grepene som må til for at man skal kunne møte helt andre, åpenbare samfunnsbehov. Det er også vanskelig for institusjonene selv å ta et overordnet ansvar for humaniora som sådan. Resultatet er at humaniora blir borte i store deler av den offentlige debatten.
Rapporten identifiserer fire områder der det står særskilte ting på spill for humanioras samfunnskontrakt: Offentlighet og dannelse, Det nasjonale og det globale, Nytte og beredskap, Vitenskapssyn og egenart.
Forskere på prosjektbasis
Arbeidsgruppen bak rapporten ser for seg et institutt med en viss grunnbevilgning og en liten, fast stab.
– Vi tenker oss en forskningsleder og noen administrativt ansatte, som kan initiere og invitere til prosjekter. Disse knytter til seg forskere i 1-4 år på prosjektbasis, folk som både er uhyre dyktige i sitt fag og som samtidig har dokumenterte evner til å formidle. Temaene for prosjektene kan for eksempel være knyttet til jubileer av typen 1905- og 1814-markeringene, eller de kan fokusere på landområder, språk, de store samfunnsutfordringene, miljø, livsvitenskap, eller lignende.
– Tverrfaglighet er jo honnørordet i enhver sammenheng. Hvordan skal et slikt humaniorasenter kunne bidra til mer faglig samarbeid på tvers av disiplinene?
– Det har vært en tendens de siste årene til å tenke at humanistisk perspektiv er fint å ha med i de store programmene, men på en måte som gjør at humaniora lett ender opp som en hjelpevitenskap. Den tverrfagligheten vi tenker oss på humanioras vegne, er en som også lar de humanistiske fagene komme opp med grunnlagsproblemer, spørsmål som humaniora har særskilte forutsetninger for å sette på agendaen. Samtidig har humaniorafagene veldig porøse grenser, så det vil alltid være mulig å gi tverrfagligheten et nytt innhold. Det vil i stor rad komme an på forskningsgjenstanden.
Vil ha inn private midler
Rem understreker at det tenkte senteret ikke skal være nok en konkurrent om Forskningsrådet allerede knappe frie midler til humanistisk forskning.
– Vi ser heller for oss at bevilgningene kommer fra de store programmene, men også fra private kilder.
– Hva har responsen på forslaget vært så langt?
– Vel, kunnskapsministeren tok med seg rapporten vår hjem etter lanseringen fredag og skulle lese den, så får vi se om han finner penger til et slikt senter. Forskningsrådet uttrykte også tydelig interesse for arbeidet vårt. Vi håper virkelig at våre forslag til tiltak vil kunne sette hele feltet i bevegelse.
