Forskerne forventer satsing på kunnskap
LUKK

Forskerne forventer satsing på kunnskap

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 1. oktober 2013

Samarbeidsavtalen som sikrer Høyre og Fremskrittspartiet regjeringsmakt, varsler lite konkret politikk for forskningsfeltet.

forskerne-forventer-satsing-p--kunnskap


– Langtidsplanen for forskning er ikke nevnt eksplisitt, men jeg regner med at den vil realiseres, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, som representerer 18 000 arbeidstakere innen forskning, utdanning og kunnskapsforvaltning.

Fakta

 

  • Øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene.
  • Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert.  Kriteriene for resultater skal utredes.
  • Fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler.
  • Satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å benytte vitenskapelig spisskompetanse etter modell fra sentre for fremragende forskning.
  • Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag.
  • Heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst.
  • Innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året i USA.
  • Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir enklere å samarbeide med private.
  • Styrke de tekniske fagskolene og gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene.
  • Styrke NOKUTs arbeid med å heve kvaliteten i utdanningen og i institusjonene.

Regjeringssonderingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre er avsluttet etter tolv dagers forhandlinger. Resultatet er en avtale som sikrer Høyre og Fremskrittspartiet støtte til å danne regjering, uten at sentrumspartiene selv tar plass ved kongens bord. 

– Vi tar det til etterretning. Vi har spilt inn våre ti forventninger til Solberg-regjeringen, og de ligger der fortsatt,  sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad. – Med en regjering med to partier, blir det viktig å samarbeide ikke bare med dem, men med alle de andre partiene på Stortinget. Vi har allerede en god kontakt med alle partiene, så sånn sett blir det ingen endring for oss, legger han til.

Annonse

Oljepenger til kunnskap

Aasletad viser til Forskerforbundets krav som skal sikre bedre finansiering av universitets- og høyskolesektoren og mer langsiktig planlegging.

Samarbeidsavtalen mellom partiene berører imidlertid forsknings- og utdanningsfeltet mer i prinsipielle vendinger enn konkrete. Partiene er enige om at en eventuell økt bruk av oljepenger i større grad skal brukes til «investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skatteletter».

Videre står det i avtalen at «samarbeidspartiene bygger sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles. Verdiskapingen skal stimuleres i hele landet. lnfrastrukturen i Norge må rustes kraftig opp, det må bygges ut mer vei og bane, og det må satses på innovasjon, forskning og utvikling». I avtalen står det også at «Samarbeidspartiene bygger sin politikk på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene og gjøre arbeidsplassene tryggere».

Forventer langtidsplan for forskning

– Vi er veldig spent på regjeringserklæringen som skal komme, sier Aaslestad. – Det er først da vi ser hvordan politikken blir seende ut. Avtalen som nå er inngått sier at regjeringen vil basere politikken på en sterkere satsing på kunnskap og kompetanse. Det er et lovende signal og i overenstemmelse med Forskerforbundets politikk. Videre i avtalen ser vi ikke så mange konkretiseringer av den satsingen, men vi har merket oss at det skal gjennomføres et lærerløft i skolen. Det er ikke presisert hva det innebærer, men det må uansett bety et sterkere fokus på selve lærerutdanningen. Det vil være et ressurskrevende og langsiktig prosjekt, og vi har forventninger om at det vil tas opp i langtidsplanen for forskning. Langtidsplanen er ikke nevnt eksplisitt, men jeg regner med at den vil realiseres.

Viktigere Storting

– Hvordan påvirker resultatet av sonderingene Forskerforbundets arbeid fremover?

– Tradisjonelt er det slik at ved en mindretallsregjering blir Stortinget en viktigere arena, og da må vi agere overfor det. Men foreløpig vet vi ikke hva vi ender opp med. Spenningen utløses når vi får en regjeringserklæring, en minister, og at kirke- utdannings- og forskningskomiteen kommer på plass. Først da ser vi tydeligere hvordan vi skal arbeide, sier Aaslestad.

– Hvilket parti håper du får Kunnskapsdepartementet?

– Det tar vi som det kommer. Jeg er sikker på at vi vil få god dialog med den nye kunnskapsministeren, som vi har hatt med den avtroppende. Min erfaring er at politikere er lydhøre for våre innspill og jeg regner med at det vil fortsette, sier Aasletad.

Klar for harde tak

Både Forskerforbundet og fagforeningens hovedorganisasjon Unio har spilt inn klare forventninger om at den nye regjeringen skal gi et løft til kunnskaps- og forskningsfeltet. Unio-leder Anders Folkestad møter sonderingsresultatet med en advarsel.

– Det blir spennende å se hvordan samarbeidserklæringen vil fungere i praksis. Her er det flere gode intensjoner og tiltak, men jeg konstaterer at erklæringen fremdeles er uklar når det gjelder arbeidslivspolitikken. Derfor er jeg spent på hva regjeringsskiftet får å si for arbeidstakere flest, sier Folkestad og legger til: – Vi er klare for dialog og samarbeid, men også for harde tak om det blir nødvendig.