Publisert 24. november 2022 kl. 17:22
– Vårt prosjekt ble som alle andre prosjekter rammet av covid. Det er så enkelt som det, sier Harald Hornmoen, professor i journalistikk ved Oslomet.
Forskningsrådet har vært i økonomisk knipe og som et av flere tiltak for å rydde opp ba Forskningsrådet i juni universiteter og høyskoler om å skyve på forskningsprosjektene sine. Tiltaket var frivillig, men for Hornmoen passet oppfordringen ypperlig.
Han leder et prosjekt som ser på hvordan unge mennesker i europeiske land deltar i ulike digitale medierom, som sosiale medier eller blogger. Planen var å samle unge mennesker for å observere og lytte til dem. Men det viste seg å være vanskelig å kombinere med smitteverntiltak. Nå er prosjektet forlenget med ett år, fra 2024 til 2025.
– Det var umulig å rekruttere dem, men i det øyeblikket covid slapp og det var mulighet til å møtes i fysiske rom, så løsnet det, sier Hornmoen.
Hornmoens prosjekt er bare ett av totalt 360 prosjekter som har blitt skjøvet på. Dermed «sparer» Forskningsrådet totalt 577 millioner kroner i år. Prosjektendringene bidrar til en tilsvarende økning i avsetningene ut 2022. Det viser sakspapirene til styremøtet i Forskningsrådet 25. november.
Forskningsrådet flytter altså på utgifter de skulle hatt i år til senere år og tiltaket sørger for mer fleksibilitet til å fordele utgiftene sammenlignet med andre utgifter de ikke kan flytte på.
– Det sprer utbetalingene utover en lenger tidsperiode slik at bevilgning og utbetaling raskere kan balanseres, kommenterer avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Johan Skivik Aubell.
Men for Hornmoen og kollegaene betyr ikke dette mer penger å rutte med, i stedet må pengene spres utover. Det krever fornuftig pengebruk.
– Jeg ber folk om være veldig nøye med å ikke bruke penger unødig, man må spre det utover. Vi har jo milepæler som vi skal møte på litt senere tidspunkter, sier Hornmoen.
– Samtidig er det en farlig fallgruve når folk tenker at de har fått mye bedre tid. Jeg er opptatt av at folk oppretteholder momentum. Det er nå det er mulighet til å gjøre dette, da skal man ikke sitte å vente.
Men hvor mye har forskernes innsats faktisk hjulpet på Forskningsrådets budsjettfloke? «Det er for tidlig å si hvor mye av dette er reell likviditetsforbedring, og hvor mye som ville bli meldt inn ved årets slutt uansett» står det i styrepapirene.
Det er nemlig slik at Forskningsrådet mot slutten av året alltid får inn en del søknader om forlengelse. Når det er endringer i et forskningsprosjekt, så skal prosjektleder melde inn dette til Forskningsrådet, som behandler søknadene fortløpende. Som regel tilsvarer dette rundt 1 – 1,5 milliard kroner i forskyvninger mot slutten av året, ifølge styrepapirene. Forskningsrådet kan derfor ikke si hvorvidt prosjektendringene ville skjedd uansett, eller om endringene har skjedd som en direkte følge av Forskningsrådets oppfordring om å skyve på tidsplanen.
Men det kan tyde på at tiltaket har hjulpet noe:
«Foreløpig gir en sammenligning med tidligere års justeringer for de samme prosjektene en indikasjon på at forskyvingene er større enn normalt» står det i styrepapirene.
Ifølge Skivik Aubell i Forskningsrådet vil de vite mer om de konkrete effektene når regnskapet er avsluttet i februar 2023.
I juni sendte Forskningsrådet ut et skriftlig tilbud til 2350 av totalt 6063 pågående prosjekter. Alle pågående innovasjonsprosjekter i næringslivet fikk også tilbud om utsettelse, i alt 684 stykker. Forskningsprosjekter med sluttdato i år, stipendiatordninger og internasjonale samarbeidsprosjekter, ble ikke spurt om å utvide tidsplanen.
Innen fristen 15. september kom det inn 750 meldinger om prosjektendringer og av disse fikk 330 innvilget forskyvninger, det vil si 14 prosent alle som fikk tilbud. Budsjettet er forskjøvet med totalt 296 millioner kroner til senere år for disse forskningsprosjektene.
I tillegg oppfordret Forskningsrådet forskere som har fått penger til forskningsinfrastruktur, som vitenskapelig utstyr eller laber, om å skyve på prosjektperiodene. Av de 577 millionene som er forskjøvet fra 2022, står infrastrukturprosjekter for omtrent halvparten.
Forskningsrådet mottok 8 prosjektendringer for påbegynte infrastrukturprosjekter. Der ble 225 millioner kroner skjøvet på. I tillegg mottok de 22 prosjektendringer for nye prosjekter som ikke hadde startet, der 56 millioner kroner ble forskjøvet.
Oppdatert 25.11 med kommentar fra avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Johan Skivik Aubell.
Les også:
